Anbefaler: Bores test for åpenhet mot brukerne

Her er en test norske medier bør ta på seg selv. Geir Arne Bore (nok en gang) har laget en liten selvtest for å sjekke mediehusets åpenhet mot brukerne. Anbefaler alle lesere å ta en titt på denne.

Liveblogging fra Norsk Redaktørforenings høstmøte

NRs høstmøte holdes i disse dager i Oslo. Vi som ikke har tid eller mulighet til å delta kan følge konferansen via direkteblogging på redaktorene.no. Det er bra at redaktørforeningen tester ut denne måten å formidle på.

Det er betegnende at det er kjente bloggere som vampus og Pål Hivand som er invitert til å blogge. Hvorvidt de har gjort dette som en gimick, eller fordi de ikke fant noen journalister som sa seg villig, vet jeg ikke. Kanskje tanken aldri falt dem inn, hva vet jeg. Oppdatering: Se nederst i denne posten.

Uansett: Det interessante blir å se om de norske mediene og deres redaktører snart tar denne typen verktøy i bruk i sine egne medier. Hittil har direkterapportering i tekst vært forbehold fotballkamper, og da uten de dele- og kommenteringsmulighetene et direktebloggeverktøy gir.

Min erfaring er at mange journalister og redaktører er svært interessert i disse mulighetene når de er tema i foredrag og på konferanser. De ser dem som absolutt relevante formidlingskanaler. Men fra det til å bruke dem selv, er et gedigent skritt for mange.

Da jeg var på studietur om mobiltv i Sør-Korea i fjor vår, sa en av de redaktørene vi møtte i storavisen Chosun Ilbo følgende:

«Du vet, mange journalister er grunnleggende konservative. De vil mer enn gjerne rapportere om teknologiske nyvinninger, men å bruke dem selv kvier de seg for.»

Oppdatering:
En av redaktørene som faktisk bruker de nye mulighetene aktivt og har reflektert en god del rundt dem er Geir Arne Bore i Drammens Tidende som jeg har skrevet om flere ganger tidligere. Hans blogg Drammensgranitt, hvor han også kommenterer NR-samlingen blir diskutert av bloggerne på redaktorene.no. Bore direkteblogger dessuten fra høstmøtet selv på twitter. Det gjør også Vampus og Pål Hivand.

Rogalands Avis publiserer sine interne evalueringer

Rogalands Avis har begynt å publisere sine interne avisevalueringer på nettet. På apressens nettsamfunn Origo publiserer de hver formiddag det som kommer ut av redaksjonsledelsens gjennomgang av avisa fra dagen før.

De skal ha skryt for at de åpner opp de interne prosessene på denne måten. Det viser ydmykhet og evne til selvkritikk, to egen skaper som ikke alltid kommer først opp i beskrivelser av journalister. Tidligere har jeg skrevet om DT-redaktør Geir Arne Bore som blogger om redaksjonelle vurderinger. Tiltaket fra RA er nok et positivt tilskudd. Selv skriver de dette om hva de vil oppnå:

Vi må vise den samme åpenheten som vi krever av verden rundt oss. Få andre kan som redaksjoner gjemme seg bak fraser når noen fra verden utenfor krever å få vite noe om våre prioriteringer og vinklinger. Å legge den daglige avisevalueringen ut på nettet er en måte å være åpen på, samtidig som det kan gi oss verdifulle tilbakemeldinger fra leserne.

Hitill har de ikke fått altfor mange kommentarer og tilbakemeldinger, men sånt må bygges opp over tid. De kan dessuten jobbe litt med form og innhold i teksten de legger ut. Den bærer i stor grad preg av å være en intern logg. Et mer leservennlig preg ville sikkert gjort det enklere for leserne å delta.

Formen kan de jobbe med over tid. Honnør skal de like fullt ha for å forsøke og åpne opp redaksjonen på denne måten.

Takk til kollega Ingeborg Volan for tipset.

Matkbasen: Imponerende CAR-innsats av Brennpunkt

NRK Brennpunkt med Espen Andersen i spissen lanserte i går Maktbasen der de har kartlagt alle bindinger 11.170 forskjellige norske politikere har til næringslivet. De har hentet inn informasjon fra blant annet Brønnøysundregistreneog koblet disse med opplysninger om folkevalgte.

Funnene er publisert i en database som er åpen for alle. I motsetning til KS' frivillige styrevervregister der bare 250 kommuner er med, har Espen og co kartlagt alle landets 430 kommuner.

Forbilledlig til rettelagt for offenligheten med ymse søk- og navigeringsmuligheter. Dessuten har de fått til en fiffig flashapplikasjon som viser nettverkene til politikerne, som for eksempel Petter Syrdalens. Høyremannen fra Arendal er den politikeren i landet med flest næringsverv, nemlig 55.

Jeg ønsker meg bedre lesbarhet i nettverkskartene, men for folk med langt færre bindinger enn Syrdalen er de lettere å få oversikten over. Ellers er dette et forbilledlig stykke datastøttet journalistikk (CAR), som alle landets journalister og innbyggere kan benytte seg av. Dette er en solid skup-kandidat.

Utforsk maktbasen selv: nrk.no/maktbasen

Enda et kjekt researchverktøy til Firefox

For en tid tilbake skrev jeg om nye Google Chrome og hvorfor jeg synes Firefox er et bedre verktøy for research. I den posten listet jeg opp noen tillegg til Firefox som jeg synes er kjekke å bruke.

I dag oppdaget jeg at "ie tab"-tillegget er tilbake. Dette kjekke lille programmet som sparer deg for mye gremmelse når du surfer sluttet å virke da Firefox ble oppdatert i vår og sommer. Nå har folkene bak fått laget en versjon til nye Firefox.

Men hva består nå kjekt å ha-faktoren i spør du deg sikkert. Jo - tillegget gjør det mulig å kjøre et Internet Explorer-vindu i Firefox. Altså: Når du kommer over sider som bare fungerer skikkelig i IE, som min arbeidsgiver www.ij.no, bare høyreklikker du på siden og velger "show page in ie tab".

Innmari kjekt å ha.

Google.no med automatisk oversettelse av søkeresultater til norsk

Google.no har endelig lansert automatisk oversettelse til norsk. Dersom man gjør et søk etter engelske ord, for eksempel "perverse and often baffling", dukker det nå opp "oversett denne siden"-lenker ved siden av resultatene.

Foreløpig ser det ut til at den automatiske oversettelsen bare gjelder fra engelsk, men går du inn på språkverktøysiden til Google.no kan du velge mellom en lang rekke språk og oversette i begge retninger. Ganske fint, eller prilično dobro som det heter på kroatisk. (Lenke til språkverktøyene finner du ved enden av søkefeltet - under lenka til avansert søk.)

Google.com har hatt disse oversettertjenestene lenge, men min erfaring er at ikke mange norske brukere har visst om dem. Den automatiske oversettelsen av nettsider kan aktiveres med en hurtig knapp i den engelskspråklige utgaven av Googles populære toolbar. Rr i dag er dette ikke lagt til i den norske versjonen.

Så mye om det tekniske: Jeg skjønner ikke hvorfor har Google.no så langt bare lansert den automatiske oversettelsen fra engelsk. De fleste norske nettbrukere behersker engelsk rimelig godt. Jeg ville tro at tjenesten vil bli mer brukt og omtalt dersom de hadde åpent for automatisk oversettelse fra andre språk enn engelsk, for eksempel japansk, russisk, fransk, spansk og tysk. Nettet er for engelsksentrert allerede.

Automatisk oversettelse blir aldri bra. Datamaskinene forstår ikke språk og oversetter ord for ord. Dermed blir oversettelsene pussigere desto større avstand det er mellom språkene du oversetter mellom. Ordspill, idiomer og ironi er selvsagt også tapt. Her et eksempel fra første treff på søket over:

Dette er den. Den siste dagen. Jeg føler meg rå, naken, utsatt for. Hvor mye mer kan jeg muligens avsløre om meg selv? Problemet for hva du skal si er enda verre i dag, fordi jeg er stor-league lei. Det er den største ulempen med å jobbe på The New Yorker, fordi hvis du kjeder deg, det er virkelig ikke noe sted å gå.

Oversettelsen har ikke akkurat samme eleganse som Malcolm Galdwells originaltekst.

For journalistisk bruk er ikke det så farlig. Automatisk oversettelse gir oss mulighet til drive research eller nyhetsovervåking på språk vi ikke behersker. Du søker etter et navn og oversetter siden fra for eksempel portugisisk eller japansk. Språkføringen er så som så, men du vil få ett noenlunde korrekt inntrykk av faktainnholdet. I det minste nok til å vite om du bør få tak i en som kan oversette ordentlig.

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: - Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Ny bok om digital journalistikk lanseres tirsdag

Tirsdag 29. april kommer boka Journalistikk i en digital hverdag. Jeg er med i boka med en artikken om research på internett, basert på teknikker fra Digital sporhundkurset på IJ. Boka lanseres med et seminar på Høgskolen i Oslo, les mer om dette arrangementet på Facebook.

Innsyn i EU-dokumenter

Ta en titt på Wobbing.eu, en nettside om offentlighetsspørsmål i EU. Navnet er nederlandsk journalistslang for å søke om innsyn.
Det heter "Wet van Openbaarheid van Bestuur", forkortet "WOB".

Nettstedet minner en del om norske offentlighet.no. På wobbing.eu finner du retningslinjer, rettigheter, klageinstanser og hjelp til klaging når du ikke får innsyn. De har også nyheter om offentlighet og en del bra lenker. Siden er drevet av den belgiske journalistikkstiftelsen Pascal Decroos Fund. Takk til Tommy Kaas for tipset.

Sosial nettverksanalyse som graveredskap

En rekke av foredragene og seminarene her på Car har dreid seg om analyse av personers, og da særlig maktpersoners, sosiale nettverk. Metodikken er langt fra ny i journalistikken, men ikke brukt så mye i Norge. Et unntak er VGs dekning av nettverkene til Norges rikeste arvinger i fjor. Her fikk VG hjelp av danske Tommy Kaas fra Kaas og Mulvad til dataanalysen.

Her er to prosjekter basert på nettverksanalyse: They Rule og Super Rich Step into Political Vacuum.

Visualiseringen av sammenhengene egner seg dessuten godt for interaktive presentasjoner på nettet: Orange County Register: Mitch Gold's Network

Her i USA bruker mange programmet Ucinet til dette. Det er relativt komplisert programvare som ikke umiddelbart er forståelig for de av oss som ikke liker å lese instuksjonsbøker. Likevel er det verd slitet å lære seg det. Programmet gir deg store muligheter til å se sammenhenger og maktstrukturer som ikke er like åpenbare ellers.

Det er ganske arbeidskrevende å samle inn informasjon om folk og mate det inn i programmet, så dette er ikke noen enkel løsning for kjappe saker. Dessuten bør du sette deg litt inn i de metodiske prinsippene som sosiologer har utviklet for denne typen analyser.

IRE som arrangerer denne konferansen har en bra nettside med lenker, eksempler og veiledninger som gir en bra introduksjon til Social Network Analysis.

Blast from the past: Mindmapping

Car 2008-konferansen nærmer seg slutten. I går på konferansens nest siste dag fikk jeg en skikkelig flashback til gamledager på en sesjon om mindmapping. Neil Reisner snakket om bruk av mindmaps som planleggings- og noteringsverktøy for journalister. Under studier tidlig på nittitallet gikk jeg på kurs og brukte mindmaps en del med varierende erfaringer. Da var det på papir, nå finnes det selvsagt en god del programvare som gjør jobbe. En av dem er Freemind som er som navnet tilsier gratis. En god del fine funksjoner sånn ved første blikk: enkelt å legge inn og organisere ideer og stikkord, lett å lenke ut fra minnnekartet til andre nettsider eller dokumenter, og muligheter til eksport til en rekke formater.

Så var det bruken da. Min erfaring fra analoge minnekart var at de funket best i planleggings- og idefaser. Kartene gjør det enklere å få oversikt og se sammenhenger enn mer lineære måter å notere åp. Mulighetene til å lenke opp annen informasjon gjør det også, vil jeg tro, egnet til å holde oversikt over prosjekter underveis.