Kampen mellom medieselskaper og teleselskaper om makta på nettet

Korean newspapers impose time restrictions on web portals - Editors Weblog

Koreanske nettmedier har mindre besøk og dermed en svakere stilling enn nettportalene i landet. Brukerne holder seg på portalene fordi de får nyhetene der. Nå har altså mediene og portlene kommet til en enighet om hvor lenge portalene kan vise nyhetsstoffet. Portalene eies i stor grad av teleselskapene. Denne konflikten i Sør-Korea er illustrerende for kampen om mediehegemoniet på nettet som nå kjempes mellom teleselskapene og medieselskapene, også her i Norge. For få dager siden ble det kjent at Telenor vil begynne å kreve betalt av innholdleverandører for at de bruker telenors nett til å formidle stoffet sitt på nettet. Dette har selvsagt og heldigvis vakt harme. Slik betaling bryter nettets grunnleggende mekanikk, og vitner om foreldet tenkning i Telenor. De vil prioritere de store som kan betale, mens nettes suksess er basert på to ting: At mange små kan bidra med og skaffe seg den informasjonen de ønsker på lik for med de få store, og at ting er gratis. Mens stadig flere beveger seg inn i gratisøkonomien der folk betaler med sin oppmerksomhet, tenker Telenor en gammeldags analog kaptialisme.

Flere mobiltv-brukere i Sør-Korea

I starten av mai var jeg og en gruppe norske journalister på studietur til Sør-Korea blant annet for å lære mer om tv på mobilen, såkalt digital media broadcasting forkortet dmb. Da fikk vi opplyst at det var fire millioner brukere av mobiltv av en befolkning på ca 40 millioner. Nye tall viser at det nå er seks millioner brukere. Mer informasjon finner du på bloggen Telecoms Korea som skrives av Yunho Chung, som også tilrettela studieturen for oss på Institutt for Journalistikk.

Se videoer fra World Editors Forum i Cape Town

Tidligere i juni gikk World Editor Forum 2007 av stabelen i Cape Town. Konferansen samlet redaktører fra hele verden for å snakke om blant annet kvalitet i journalistikk, brukerskapt innhold og framtidens journalistikk. Det finnes en god del dokumentasjon og opptak fra konferansen på fra flere brukere på Youtube der du også finner videoer fra Journalism.co.uk . Dessuten er det en god del skriftlig dokumentasjon på Editors' weblog.

Kan Google se inn i soverommet ditt, og bør du bekymre deg for det?

I kveld skal jeg være med på radioprogrammet Kveldsåpent (NRK P1) for å snakke om den nye funksjonen street view i Google Maps. I likhet med A9.com og Windows Local Search før dem har Google nå tatt bilder av alle hus i alle gater i en rekke amerikanske byer og koblet dem til kartsøket sitt slik at du kan "gå" opp og ned gatene og se deg rundt. Metoden er relativt enkel:
De har koblet et spesialkamera til en bil som kjører rundt og tar bilder samtidig som de registrerer gps-data for hvert bilde.

Men - å ta så mange bilder i større og mindre byer fører uvergelig til at folk blir fotografert i mer eller mindre pinlige situasjoner, mens de kler på/av seg innenfor soveromsvinduet, tisser på offentlig sted osv. Magasinet Wired samler på eksempler på pinlige eller rare situasjoner funnet i Street View.

Det er klart det er pinlig for de som blir tatt bilde av. Det er ikke moro å få offentlighetes lys over såvidt private sysler. Men om du er så bekymret for uønsket oppmerksomhet kan det være en idé å holde private gjerninger til det private rom. Kler du av deg med åpent vindu må du regne med at noen ser deg. Tisser du på offentlig sted så gjør du det nettopp offenlig.

Så har du selvsagt maks uflaks når kamerabilen fra verdens største søkemotorselskap farer forbi akkurat i det øyeblikket. Men er det overvåking vi bør bekymre oss for? Neppe - det er ikke systematisk og det er tilfeldig. Du har rett og slett uflaks. Det kan enkelt forhindres med å oppføre seg skikkelig på offentlig plass. Den statistiske sjansen for den jevne amerikaner for å bli avbildet av Google i uheldige omstendigheter på offentlig sted er dessuten langt mindre enn å bli utsatt for grov vold eller kvestet i trafikken. Google sier de vil fjerne "upassende" bilder. Men det kan nok vise seg å være en vanskelig øvelse. De krever svært mye dokumentasjon på at du som klager er deg selv. (I mellomtiden kan både den ene og den andre kopiere bildet og publiserer det på annet hold, utenfor Googles kontroll.)

Åkke som; det finnes så mye annet jeg heller ville bruke tid på å engste meg for. Du bør være langt mer bekymret over alle mer eller mindre offisielle overvåkningskameraene som finnes, alle bompasseringer med bilen som registreres, hvordan teleselskapene kan følge dine bevegelser så lenge du har mobilen i lomma, hvordan det amerikanske etterretningsbyrået NSA overvåker mobil- og internettrafikk, og ikke minst hvordan hvem som helst kan ta bilde av deg med mobilen selv i ganske private situasjoner og publisere dem for all verden. Her er det all mulig grunn til bekymring fordi hverdagen din er gjennomsyret av dette.

Det synes også datatilsynet som har skrevet om det i sin siste personverrapport, samt har laget nettstedet dubestemmer.no (beregnet på ungdom) om hvor grensene går.

Vi må venne oss til at vi lever i en annen offentlighet enn før. Når vi står på busstasjonen eller sitter i parken, er vi ikke lenger i en lokal offentlighet med en omkrets på noen hundre meter, men i en gobal offentlighet. Den globale offentlighet med Googles Street view, kartsøk med satellittbilder, kameramobiler som tar bilder som legges ut på ymse nettsider, for eksempel youtube og flickr setter nye krav til oss. Ikke minst til hva vi tar bilde av og publiserer. Det er mange eksempler på barn og ungdom som mobbes ved at bilder fra voldsepisoder, eller andre personlige bilder havner på nett eller spres fra mobil til mobil.

Norske medier har over de siste hundre år kultivert en publiseringsetikk i Vær Varsom-plakaten. Når alle kan publiserer må vi også ta det ansvaret som følger med. Feiltrinn vil skje. Men den enkelte av oss har et ansvar for å sørge for at det blir så få som mulig.

----------------

Også amerikanske myndigheter har betenkeligheter med Street View-tilbudet: Department of Homeland Security mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for nasjonen. Dessuten har flere advokater i erstatningssøksmålets hjemland begynynt å rasle med sablene. Nok en ting å bekymre seg for er at Google tar vare på alle nettsøkene dine, og kan dermed se hva du har søkt på lenge etter at du har glemt det. De annnonserte for en ukes tid siden at de nå "bare" vil ta vare på dem i 18 måneder, imotsetning til 18 til 24 måneder slik de har gjort før.

Heinrich Stammler-kontroversen

Forrige tirsdag var jeg på et forskningsseminar om nettsamfunn der Marius Arnesen fra NRK Utvikling snakket om blant annet hvordan NRK deler stoff via sin kanal på Youtube. Der har NRKs nye fenomen Heinrich Stammler fått stor oppmerksomhet. Heinrich er en figur fra programmet Kompani Knutsen på P3 som nå finnes i videoen Party With Beer, en reklame for et kommende talkshow på NRK til høsten. Videoen har fått masse reaksjoner, blant annet fordi de tegnede figurene er nakne nedentil, noe som faller amerikanerne tungt for brystet. Det interessante er at norske NRK gjennom youtube skaper debatt på et annet kontinent med en trailer for et program som ennå ikke er sett. Et godt argument for å dele stoffet sitt for å få flere seere. Hvertfall for NRK som ikke mister reklameinntekter ved at folk ser stoffet et annet sted enn på tvskjermen.

Her kan du se originalvideoen i bedre oppløsning hos P3TV og her kan du lese mer om denne historien på bloggen til Eirik Solheim, også NRK Utvikling.

Mobilvideotest

I går tok jeg en liten test av videofunksjonene på min N95. Følgende lille snutt er tatt opp og redigert på telefonen, inkludert grafikken og musikken som er lagt på. Ikke verdens mest meningsfulle innhold, men det er da ting som beveger seg. Jeg er ganske imponert over kvaliteten. Sjekk blant annet overgangene mellom sollys og kunstig lys. Dessuten var redigeringsfunksjonene veldig enkle å bruke. Koblet med bredbåndsfunksjonen i telefonen snakker vi store muligheter for både hvermannsen, nettaviser og tv-kanaler å få stoffet raskt på for en billig penge.

Videokvaliteten er langt dårligere i denne youtubeutgaven enn i originalfilen. Dessuten lar min nivåjustering av lyden en del stå igjen å ønske.

Rapporten om sjekkheftejournalistikk i Norge

Min gode kollega Gunnar Bodahl-Johansen her på IJ har skrevet en utførlig rapport om kjendisjournalistikken og kildebetaling i Norge. Rapporten ble presentert under en åpen høring Oslo mandag. Her er en lenke til siste nyheter om saken.

God gammeldags journalistikk

Fant opplysningsfilmen om journalistikk på Youtube. Det er langt herfra til dagens konvergente redaksjonen. Merk spesielt stilen til redaktøren. For ikke å snakke om at hatten ser ut til å være uunnværlig for den gode journalist. Det er åpenbart at vi har tapt noe underveis.

Google er en personvernsversting i følge ny undersøkelse

Googles motto "Don't be evil" ser ikke ut til å imponere personvernforkjemperne. Selskapet leder an i kappløpet mot bunnen når det gjelder personvern på internett, i følge en ny rapport BBC News siterer. Interessegruppen Privacy International karakteriserer selskapet som "fiendtlig"til personvern ut fra måten de håndterer personinformasjon på på nettet. Privacy International har gransket 20 nettselskaper, blant dem de store søkemotorene, Amazon, Youtube og Facebook. Her finner du hele undersøkelsen.

Om Mahalo og andre menneskebaserte søkemuligheter

Først var katalogene, directories. Så kom søkemotorene fordi mengden informasjon på nettet gjorde det vanskelig for holde katalogene oppdatert manuelt i informasjonsflommen. Nå er vi tilbake til katalogene igjen, eller human powered search, som det nå kalles. Vendingen er basert på en erkjennelsen at det er uvesentlig for folk hvor mange millioner treff de får når de søker. De vil bare ha den håndfullen treff som er nyttige for dem. (Dessuten er søkemotorene på mange sett og vis dumme, noe jeg har blogget om tidligere ). Per og Susanne Koch i oslobaserte Pandia har skrevet en god oversikt over menneskebaserte søk og kataloger: On Mahalo and the role of human-powered directories in Internet searching

Bruk av spill i journalistopplæringen

Dataspillprodusenten Serious Games Interactive lanserer spillet Global Conflict: Palestine. Her skal du være frilansreporter og dekke isralekonflikten. Spillet er ment for bruk i ungdomskolen og videregående for å lære kidsa om Midt-Østen-konfikten. Her må du sanke informasjon, utøve kilderitikk og velge hva du skal videreformidle. Underveis må spilleren også takle spørsmål om medienes rolle i konflikten, kildekritiske og etiske spørsmål. Firmaet bak holder til i Danmark. Sjekk ut mer hos journalism.co.uk Freelance reporter as video game hero. Video fra spillet finner du på YouTube.

IJ har en stund nå brukt det danske mediedirigentspillet fra CFJE under kurs i flerkanalspublisering. Spillet simulerer en arbeidssituasjon, konkretiserer og eksemplifiserer og gir deltakerne en praktisk erfaring med en jobbsituasjon de har mer eller mindre erfaring med. Fordelen med å bruke et spill i opplæringen er stoffet blir levende og konkret, ikke bare ord og ideer. Det er særlig egnet når man skal lære inn ferdigheter, tydeliggjøre problematikk eller stille deltakerne overfor praktiske valg de må ta for å komme seg videre. Her ligner brettspill, dataspill og rollespill på hverandre.

Faren er selvsagt at deltakerne avskriver det hele som spas og tull. Artig nok, men lite relevant for "det virkelige liv". Her må spillemakerne gjøre jobben sin, både for å lage et spill med relevanse, og for å tydliggjøre nytteverdien i rammene rundt spillet.

Siste nytt om redaksjonell kvalitet fra WEF i Cape Town

Min gode kollega Ragnhild Olsen er i Sør-Afrika for å holde foredrag om måling av kvalitet i redaksjonene på redaktørenes verdenskongress, WEF. Hun kommer til å blogge fra konferansen. Her er litt av første posting derfra:

"Because of the possibility to interact with readers online, it has been said that "news is no longer a lecture. It's a conversation" (Dan Gilmore). How do you view the effects of this phenomenon on quality journalism".Spørsmålet er hentet fra World Editor Forums første Newsroom Barometer som ble presentert på WEF. "

Mer i Ragnhilds blogg

Hør på Språkteigen

Som nevnt tidligere ble jeg intervjuet av P2s Språkteigen om hvordan språkbevissthet er viktig for hvor bra du søker på nettet. Nå kan du høre programmet på nettradio eller podcast. Velg 28. mai eller reprisen 3. juni på sidene til Språkteigen.

Google har humor

Akkurat nå prøvde jeg å finne avstanden fra BBC i London til Heathrow. Det enkleste er selvsagt å bruke en eller annen karttjeneste som Google Maps. I eurosentrismens navn og øyeblikkets hast glemte jeg å spesifisere at det var "Heathrow, England" jeg var ute etter. Dermed valgte Google maps å starte i Heathrow i Florida og kom opp med denne ruteanbefalingen her. Sjekk veibeskrivelsen til venstre. Det er antagelig best å pakke lett.

Mobil-tv-tittere flest bor i Sør-Korea

En ny undersøkelse fra firmaet Datamonitor anslår at det innen 2012 er 150 millioner mobil-tv-abonnenter på verdensbasis, ifølge advanced-television.com. I dag er det 4,4 millioner og fire av dem holder til i Sør-Korea, stort sett i området rundt Seoul siden det stort sett er der det er dekning. Brukertallene derfra er interessante. Hver abonnent ser omlag en time tv på mobilen daglig. Det er spesielt til og fra jobben at folk ser på mobil-tv, og litt når det går og legger seg. Mobil primetime er med andre ord helt annerledes enn på trad tv. I Sør-Korea er det en utfordring for de tradisjonelle tv-selskapene som sender samme program via bakkenett til både mobilemottakere og tradisjonelle apparater.

Men poenget her er om tallene på 150 millioner brukere vil så til. Og hvor stor andel norske mobilbrukere vil bli mobil-tv-tittere? Svaret avhenger av hvor fort infrasturkturen er på plass og ikke minst hvilken standard som blir valgt.

Riset bak speilet er telekombransjen. I Sør-Korea gikk teleselskapene sin egen vei. De lagde sin egen mobil-tv-kanal, skjøt opp en sattellitt og satset store penger på innhold. Hva slag? Ren underholdning og sport. De brukte stygg mye penger på å sikre seg tv-rettighetene til baseball, en sport som har like stor plass i koreanske hjerter som fotballen her hjemme. Og hvem spleiset med tv2 på tippeligarettighetene?

Her er omtalen av rapporten in extenso:
"Mobile TV subs to exceed 150m by 2012
A report by Datamonitor has predicted the number of mobile broadcast TV subscribers will grow from 4.4 million today to 155.6 million by the end of 2012. However the report ‘Opportunities in the mobile broadcast TV market, 2006 - 2012’ notes that whilst Mobile broadcast TV is continually highlighted as the next big thing, there are also considerable hurdles that need to be overcome.
"Currently there are about 4.4 million mobile broadcast TV subscribers globally and at that, split just between a handful of countries. This subscriber base will grow to 65.6 million in 2010 and more than double to an estimated 155.6 million by 2012 - a compound annual growth rate of 66.2 per cent," says Chris Khouri of Datamonitor and author of the study. "However, consumer education, technological fragmentation and content adaptation will have to be addressed first before mass-adoption can take place."
Datamonitor expects the Asia-Pacific region to have 76.3 million subscribers by 2012. Europe will have the second largest subscriber base with an estimated 42.7 million subscribers by 2012 with a CAGR of 102 per cent from 2006. This high growth rate is directly attributable to the predicted pan-European push for mobile broadcast TV between 2009 and 2012. North America, dominated by the US, is expected to have a subscriber base of 35.6 million"