Wikier som samarbeidsplatform i redaksjonen

Seattle Post-Intelligencer har begynt å bruke wikier som samarbeidsverktøy for reportere som jobber på samme sak eller stoffområde. De har en side på intranettet der reporterene skriver inn notater, ideer, planer, saksutkast, kommende avtaler eller hendelser osv.

Det finnes flere wikitjenester som er gratis og enkle å komme i gang med, som for eksempel wetpaint.com hvor du også kan begrense tilgangen til folk du inviterer. Dette kan være et godt, om ikke fullgodt, alternativ til MS Sharepoint eller tilsvarende, dyre, systemer.

Integrering av flash i kartpresentasjoner

Mapping er, naturlig nok, et av de store temaene her på Car 2008. Redaksjoner over hele verden har de siste årene laget forskjellige prosjekter med Google Maps api, som for eksempel Stavanger Aftenblads AIS-oversikt over skipstrafikk. Men her i Houston får Yahoo, for en gangs skyld, mer åtgaum enn Google. Grunnen er at Yahoo Maps api gjør det mulig å legge flashpresentasjoner over kartet, i stedet for bare bilder eller forskjellige typer grafikk. Dermed kan man lage kule ting som dette. Mulighetene for journalistisk presentasjon er store.

Jeg har ikke testet Google mot Yahoo når det gjelder geografisk presisjon i Norge. Om noen har erfaring med det er det fint om dere legger inn en kommentar.

Firefox plugins og visualiseringer - datastøttet journalistikk the New York Times way

Første dag av Car 2008 er over og blant høydepunktene i dag var seminaret med Tom Torok og Brian Hamman fra New York Times Torok er chief database editor og en trollmann med databaser og databehandling. Brian Hamman er "the new kid" om vi skal tro Toroks omtale av hva han driver med.

Blant verktøyene de har utviklet er en lenkegenerator som lenker databasene de har laget sammen med hverandre. Det virker som følger:

En reporter gjør et søk i en av de interne databasene, for eksempel den som viser hvem som har gitt hva til hvilken politisk kandidat i New Jersey. I resultatlista kommer blant annet hvem som har gitt, hvor mye, når de gjorde det, til hvem og hvem han eller hun jobber for. Over resultatlista kan du velge å samkjøre denne basen med et søk i basen over hvem som har fått offentlige kontrakter i samme stat. Resultatene i det første søket blir da automatisk lenker som du kan klikke på for å søke på det begrepet i den andre basen. Enkelt og svært effektiv.

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

En annen ting de jobber med å utvikle er plug ins til reporternes Firefox-nettlesere. Disse skal for eksempel kunne skrape en hel nettside og sende den inn i redaksjones databaser ved et lite klikk. En svært spennende tankegang.

Ellers hadde Tom Torok mye gildt å si om norske FASTs ESP internsøk. Systemets evne til å kategorisere ord i tekst som personnavn, steder, fenomenet, pengesummer osv var imponerende. Et sterkt verktøy for å lete etter sammenhenger i store tekstmengder. I praksis gir systemet deg mulighet til å søke i en mengde tekstdokumenter som om de var strukturerte databasser.

Også prisen var imponerende - i nabolaget av en kvart million dollar. Tom Toroks spådom er at denne teknologien kommer til å bli langt billigere når Microsoft kjøper opp Fast. Det er lov å håpe.

Car 2008: "Houston, we have a problem!"

Klokka er tre på natta i Norge og i hodet mitt. Her i Houston er den bare åtte på kvelden. Jeg har akkurat ankommet for å delta på CAR 2008, den store årlige konferansen i USA for "computer assisted reporting" i regi av Investigative reporters and editors. Programmet lover godt med mange praktiske sesjoner:

One track of panels will show how mash-ups, wikis, interactive databases on the Web and other applications can help build and present investigative and in-depth stories. The top practitioners in the country and the world will be in Houston to lead this exciting track.

There also will be panels at which beat reporters can learn about databases for their areas of interests and how to analyze those databases to produce high-impact stories on a regular basis. Other sessions will address the interest and needs of editors ‑ who need to know how to ask the right questions and bulletproof CAR stories ‑ and of broadcast journalists who work under heavy deadline pressure.

Dette lover godt!

Jeg er her sammen med kollega Ståle de Lange Kofoed og sammen skal vi prøve å få blogget en del om godbitene fra konferansen. Men først skal jeg prøve å sove bort jetlagen.

Den frie ytringen stanser der andres makt over teknologien begynner

Den som eier publiseringsutstyret kan bestemme hva som publiseres. I gamle dager eide avisene stort sett eid sin egen trykkpresse og kontrollerte dermed makten over hva som kom ut i det offentlige.

Internett har gitt alle adgang til å ytre seg. Langt de fleste ytrer seg på nettsider eller via tjenester de ikke eier selv. Skulle de av mer eller mindre gode grunner bli utestengt kan de alltids finne seg en annen plass å publisere innholdet sitt. Det eneste de taper er den informasjonen de har lagt ut på nettstedet de har mistet tilgang til.

Også mange nettmedier leier publiseringstjenester og serverplass av andre firmaer. Tekniske og økonomiske årsaker ligger bak. Men, dermed legger de også sin redaksjonelle frihet i hendene til firmaer som ikke styres av samme publisistiske prinsipper som dem selv. Og, med sine store innholdsmengder kan de ikke bare finne en ny publiseringstjeneste og droppe alt det gamle.

Et godt eksempel ble rapportert av NRK i dag. Organisasjonen Human Rights Service opplevde at nettsideleverandøren fjernet de omstridte Muhammed-karikaturene og redigerte stoffet på organisasjonens nettsider. I samme NRK-sak kommer det fram at store norske medier som VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 bruker eksterne firmaer til lagring. En parallell er at mange norske mediehus bruker det danske firmaet Xstream til publisering av video på nett.

I saker som er omstridte, på juridisk eller annet vis, er selvsagt ikke et tilfeldig internettfirma like gira på å havne i retten, møte boikott eller eventuell sabotasje i den frie presses navn som mediene er. Derfor bør medier nå som før sikre seg både kunnskap om og eierskap til publiseringsteknikken.

Teknologi er for viktig til å overlate til teknologene alene.

2008 - året da nettet (for alvor) ble mobilt?

Jeg leste om denne på Internetbrus.com : Ericssons storkund: ”Internet är mobilen” Dette sier sjefen i det japanske releselskapet Softbank i Japan, Masayoshi Son på Mobile World Congress i Barcelona. Om det blir 2008 eller 2009 som for ettertiden blir stående som året da nettet for alvor ble mobilt er ikke så veldig interessant. Men det er interessant å se at stadig flere bruker mobilen som nettplatform. Det skyldes både nye mobilmodeller, andre duppeditter med nettilgang som Ipod Touch, bedre tilgang til trådløse nettverk flere steder, og at datatrafikk over 3g og 3,5g blir billigere.

Overgangen til "det mobile nettet" er et stort skritt, kanskje en av de store utviklingssprangene i mediehistorien. Jeg vet ikke hvem som først lanserte ideen om de tre store medierevolusjonene, men jeg har hørt den i flere foredrag:

1) Gutenbergs trykkpresse
Pressa gjorde det mulig for første gang å drive massekommunikasjon for en relativt billig penge. Som kjent er trykkekunsten en av forutsetningene for opplysningstiden, allmenn lesekyndighet, og demokratienes og industrisamfunnets framvekst.

2) Internett
Internett gjorde massekommunikasjonen toveis. I denne måten å tenke på er både radio og tv kun en forlengelse av trykkekunsten i den forstand at de er måter å sende et budskap ut til mange, og ikke en toveiskommunikasjon.

3) Mobilt internett
Alltid online - alltid tilgjengelig. For folk over 30 kan det høres ut som et mareritt. For folk under er det bare en måte å forholde seg til venner og verden på. Mobilen som nettplatform gjør nettets toveis massekommunikasjon stedsuavhengig og dermed også tidsuavhengig. Du sjekker ting når du trenger det, som for eksempel hvor nærmeste skobutikk er, når og hvor filmen du vil se går etc. Dessuten bruker du sosiale nettverkstjenester som du oppdaterer på farten. Eksempler er mobilutgaven til Facebook og Twitter.

Om Microsofts Yahoo-bud og Googles reaksjon

Har ikke hatt tid til å skrive noe om Bill Gates forsøk på å kjøpe Yahoo og hva det måtte ha å si for søkeverdenen dessverre. Men pandia har en bra oppsummering.

Her er mer om saken fra svenske Internetbrus.com : Stor oro bland sökgiganterna.