Danskene stoler mer på brukerne enn mediene når det gjelder reisestoffet

Folk stoler mer på reiseinformasjon de finner i brukersamfunn som Virtual Tourist enn på medienes reisesider, viser et forskningsprosjekt utført av Jakob Linaa Jenssen og Anne Marie Waade fra Århus universitet.

Resultatene viser at folk oppfatter de andre brukerne på slike nettsteder som venner, som noen som er til å stole på, mens de er skeptiske til mediene som de opplever er kjøpt og betalt.

Danske Ejour skriver:

"Klassiske massemedier er kommercielle og dermed pr definition biased", siger Jakob Linaa og uddyber:

"Når fx danske aviser i såvel deres netaviser som deres rejsesteder kan mene, at de er mere troværdige, fordi de redigerer, sorterer og selekterer stoffet, så er det lige præsis den fase, som biased og forudindtagne journalister står for. Hvordan kan massemedierne forvente, at vi skulle anse deres stof som troværdigt, når rejseartiklen slutter med linjen "turen var finansieret af xx rejseselskab." Sådan en artikel har da ikke en gnist af troværdighed i behold.

Nå har norske medier passet bedre på uavhengigheten sin enn de danske på dette feltet. Likevel er det interessant å merke seg denne skepsisen til vinkling.

Aftenposten har uansett åpenbart sikret seg med sitt brukerprosjekt på reisesidene.

Dette et godt eksempel på hva brukerstoff er bra til, og et eksempel på hvordan det bør gjøres. Både tema og mulighetene delta på setter brukerne i stand til å bidra positivt. Det skaper et resultat som er langt bedre enn det redaksjonen ville klart på egenhånd, og altså mer troverdig, skal vi tro dansk forskning.

Aftenposten reise er også på Twitter http://twitter.com/Aft_Reise og har gruppe på Facebook. Strengt tatt bør man kunne forvente såpass av redaksjonene i dag, men mange har langt fram.

Bidra til bokprosjekt om blogging og journalistikk

Paul Bradshaw fra Online Journalism Blog forbereder en bok som blant annet tar for seg hvordan blogging påvirker journalistikk. I den forbindelse ber han journalister som blogger svare på en kort spørreundersøkelse. Det ville vært interesant om han fikk med noen norske erfaringer, så herved er oppdordringen videresendt. Resultatene blir offentliggjort på OBJs facebook-gruppe.

Google.no med automatisk oversettelse av søkeresultater til norsk

Google.no har endelig lansert automatisk oversettelse til norsk. Dersom man gjør et søk etter engelske ord, for eksempel "perverse and often baffling", dukker det nå opp "oversett denne siden"-lenker ved siden av resultatene.

Foreløpig ser det ut til at den automatiske oversettelsen bare gjelder fra engelsk, men går du inn på språkverktøysiden til Google.no kan du velge mellom en lang rekke språk og oversette i begge retninger. Ganske fint, eller prilično dobro som det heter på kroatisk. (Lenke til språkverktøyene finner du ved enden av søkefeltet - under lenka til avansert søk.)

Google.com har hatt disse oversettertjenestene lenge, men min erfaring er at ikke mange norske brukere har visst om dem. Den automatiske oversettelsen av nettsider kan aktiveres med en hurtig knapp i den engelskspråklige utgaven av Googles populære toolbar. Rr i dag er dette ikke lagt til i den norske versjonen.

Så mye om det tekniske: Jeg skjønner ikke hvorfor har Google.no så langt bare lansert den automatiske oversettelsen fra engelsk. De fleste norske nettbrukere behersker engelsk rimelig godt. Jeg ville tro at tjenesten vil bli mer brukt og omtalt dersom de hadde åpent for automatisk oversettelse fra andre språk enn engelsk, for eksempel japansk, russisk, fransk, spansk og tysk. Nettet er for engelsksentrert allerede.

Automatisk oversettelse blir aldri bra. Datamaskinene forstår ikke språk og oversetter ord for ord. Dermed blir oversettelsene pussigere desto større avstand det er mellom språkene du oversetter mellom. Ordspill, idiomer og ironi er selvsagt også tapt. Her et eksempel fra første treff på søket over:

Dette er den. Den siste dagen. Jeg føler meg rå, naken, utsatt for. Hvor mye mer kan jeg muligens avsløre om meg selv? Problemet for hva du skal si er enda verre i dag, fordi jeg er stor-league lei. Det er den største ulempen med å jobbe på The New Yorker, fordi hvis du kjeder deg, det er virkelig ikke noe sted å gå.

Oversettelsen har ikke akkurat samme eleganse som Malcolm Galdwells originaltekst.

For journalistisk bruk er ikke det så farlig. Automatisk oversettelse gir oss mulighet til drive research eller nyhetsovervåking på språk vi ikke behersker. Du søker etter et navn og oversetter siden fra for eksempel portugisisk eller japansk. Språkføringen er så som så, men du vil få ett noenlunde korrekt inntrykk av faktainnholdet. I det minste nok til å vite om du bør få tak i en som kan oversette ordentlig.

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: - Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Britiske Telegraph oppretter journalistisk teknolab

Avisa The Telegraph har sett seg lei på skillet mellom journalistikk og teknologi i nettutgaven. Avisa har sett seg lei på at journalistene ser på IT-avdelingen som noen de i beste fall henvender seg til når noe går galt, og ikke som en kunnskapsressurs i utviklingen av ny journalistikk. Denne helga åpnet de Telegraph labs, et kontor med glassvegger midt i redaksjonslokalene. Her skal grupper på ti medarbeidere fra alle slags avdelinger samles i korte perioder for å få i gang nye prosjekter:

“It’s meant as a space where we take people on four to six-week cycles, take them out of their day jobs and get them to focus on a specific thing, and get them to rapidly create something that we can put out there very quickly,” sier Telegraphs informasjonssjef Paul Cheesbrough til Press Gazette.

“The whole concept is that nobody stays in there, so there’s no fixed person working in the lab – we’re trying to move as many people as possible through to bring some of its culture back out onto the floor.”

Koblingen mellom journalistikk og teknologi er undervurdert i de fleste redaksjoner. Selv om nettavisene i akersgata og et par andre har hatt lave gjerder mellom redaksjon og utviklere, har altfor mange norske redaksjoner nær sagt vanntette skott mellom avdelingene. For mange konsernaviser sitter til og med utviklerne et helt annet sted i landet.

Mulighetene for å utvikle nye journalistiske metoder og uttrykksformer på nett, slik Journalistens nye nettforum tar sikte på å få til, blir dermed minimale. Jeg har nevnt det tidligere: Teknologi er for viktig til å overlate til teknologene alene.