Anbefaler: Bores test for åpenhet mot brukerne

Her er en test norske medier bør ta på seg selv. Geir Arne Bore (nok en gang) har laget en liten selvtest for å sjekke mediehusets åpenhet mot brukerne. Anbefaler alle lesere å ta en titt på denne.

Brukere, journalister og det kognitive overskuddet

Mange journalister sliter med å forstå hvordan brukerne, mannen og kvinnen i gata om du vil, kan produsere god og troverdig informasjon i fellesskap uten ledelse. Når jeg holder kurs for norske journalister om å søke informasjon på nettet, kommer vi stort sett alltid opp i en diskusjon der noen avskriver wikipedia som tull: Man kan ikke stole på informasjonen der fordi den ikke er laget av eksperter. De ser selvsagt helt og holdent bort fra at journalister med få unntak er eksperter, eller de mener at den journalistiske metode gjør at ikke-eksperten kan framskaffe holdbar informasjon om andres ekspertområde.

Den journalistiske metode der journalisten skal etterstrebe balanse, konsultere kilder (helst flere enn en) og forholde seg kritisk til dem har mange positive sider. Fram til de siste årene har det vært den eneste metoden for å raskt å skaffe fram aktuell og relevant informasjon for publisering til massene.

En av grunnene til at mange, både journalister og andre, er skeptiske er at ikke skjønner hvordan bidragsyterne i wikipedia og tilsvarende nettverksprosjekter har tid og motivasjon til å holde på med det. I deres verden er dette noe som tar en hel arbeidsdag og man får betalt for.

For de som bidrar i sosiale nettverk er motivasjonene andreledes, og de er mangslungne. Det kan være alt fra lyst og glede, til ønske om oppmerksomhet, ønske om å bidra positivt, ønske om å gjøre artikkelen om den tingen de er opptatt av litt bedre, og så videre.

Når det gjelder tid holdt Clay Shirky, forfatter av boka Here Comes Everybody, et svært interessant foredrag på web 2.0 konferansen nylig. På denne siden finner du både video og transkripsjon av foredraget.

Han snakker om det kognitive overskuddet som finnes i det postindustrielle samfunnet. All den kunnskapen og tankekraften som hver dag er til overs når vi har gjort det vi må for å holde oss i live.

Beregninger viser at det har gått med omalg 98 millioner arbeidstimer på å lage wikipedia til det det er i dag. Et enormt tall dersom vi sammenligner med normalt lønnsarbeid. Går vi ut fra et normalt norsk arbeidsår på 1600 timer ville det tatt en person 61250 år å lage wikipedia. (Det blir feil å si at en bedrift med 61250 ansatte kunne klart ett år. Arbeidsstokken måtte vært større siden det går med tusenvis av årsverk til å adminisrere så mange mennesker i en virksomhet.)

Det virker umulig når vi ser på det med tradisjonelle virksomheter som ramme. Men sammenligner vi med andre aktiviterer vi alle gjør, men gjør hver for oss, blir bildet et annet. Shirky bruker tv-titting i USA som bilde. 98 millioner timer er like mye som amerikaner bruker på å se på tv en helt vanlig helg. Tatt i betraktning at wikipedia har eksistert siden 2001 og har bidragsytere over hele verden er tallet egentlig forsvinnende lite.

Utfordringen for journalister og medieledere er å klare å se sin vante virkelighet innenfor de nye rammene som den nye delingskulturen gir. Det er ikke nødvendigvis lett. Som Silicone Valley-investoren Eugene Kleiner sa: It's difficult to see the picture when you're inside the frame.

Jeg snappet opp Shirky-foredraget hos NRKbeta, en blogg som anbefales på det varmeste. Det gjør jeg også med boka Here Comes Everybody som forklarer grunnmekanikkene i det sosiale samspillet i delingskulturen på en framifrå måte. Den er obligatorisk lesning!

Store norske leksikon åpner dørene på nett

Den tradisjonstunge ekspertinstitusjonen Store norske leksikon blir fra årsskiftet åpent redigertbart og gratis på nettet. Presset fra Wikipedia har blitt for stort. Det er gledelig å se at en så gammel og elitistisk sak tør å ta dette steget. Det er på tide!

Samtidig skal de beholde sine ekspertredaktører. Det skal bli veldig interessant å se hvordan akkurat det leddet fungerer i forhold til wikipedias likemannsredigering. Rekker ikke skrive stort mer nå, men sjekk NRK Beta og bloggen til Eirik Newth for mer analyse.

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: - Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Gallica - The French revenge, med mer

Med en solid bunke arbeid som venter på meg på skrivebordet har det ikke blitt tid til å blogge så mye. To do-lista har ikke akkurat blitt kortere av påskeferien.
Derfor blir det bare noen kjappe linjer om nye saker og ting i dag:


Gallica, Bibliothèque nationale de France digital library. Endelig har franskmennene lansert sitt lenge varslede alternativ til Google Books. Tre år etter de første meldingene har de ca 60 000 titler i hovedsak fra det frankse nasjonalbiblioteket ute. Les mer på Internetbrus.com

Betaling gir bedre brukerinnhold, ifølge Mobiljournalist.dk. De omtaler Skoeps.nl, et halvannet år gammelt nettsted som med gode resultater betaler 250 euro for beste brukervideo hver dag. Det er verken nytt eller overraskene at betaling hjelper. De fleste store medier i Norge har systemer for honorering av tips. Å betale såvidt mye hver dag er likevel ganske radikalt. Les mer om dette nettstedet og andre som tenker likt hos danskene

Dansk blogg om journalistikk i nye medier

Mine gode danske kolleger på Update, Danmarks IJ, har nylig startet gruppebloggen Journalist 2.0. Der skriver de om nye medier og den nye journalistrollen. Danskene var på WeMedia-konferansen i Florida og skriver mye interessant om den.

iReport.com - CNN, borgerjournalistikk og hvor grensene går for ansvar i USA

Det ser ut til at CNN endelig har fått troen på at mannen, og kvinnen, i gata kan være en god nyhetsressurs. Tidligere denne måneden lanserte nyhetsgiganten iReport.com i beta, med slagordet "Unfiltered. Unedited. News". Det interessante er vaskeseddelen som CNN har utstyrt siden med:

Welcome to a brand new beta site for uncensored, user-powered news. CNN built the tools, you take it from there. All the stories here are user-generated and instant: CNN does not vet or verify their authenticity or accuracy before they post. The ones with the "On CNN" stamp have been vetted and used in CNN news coverage.

Jeg har tidligere skrevet om begrepet borgerjournalistikk. Denne gangen er det inndelingen CNN gjør mellom brukerbidragene de ikke redigerer eller står inne for på noe vis, og de bidragene de velsigner med stempelet "On CNN". Flere ganger på her på CAR 2008 har innledere understreket hvordan jussen krever at redaksjonene forholder seg til brukerinnhold på sidene sine.

Så fort de begynner å redigere, sortere eller filtrere innhold og kommentarer fra brukerne får de juridisk ansvar for innholdet og kan bli saksøkt for ærekrenkelser på grunnlag av det. Dersom de holder seg helt unna er mediet å regne som en infrastrukturtilbyder og kan ikke holdes ansvarlig for innholde, på samme vis som teleselskapet ikke blir holdt ansvarlig for hva noen snakker om på telefonen.

Denne regelen kan få komiske konsekvenser: Daniel Lathrop i Seattle Post-Intelligencer trakk fram følgende eksempel: Kona hans hadde lagt ut noen bilder av katten deres på avisas brukergenererte sider. Daniel kunne ikke be henne fjerne bildene eller i det hele tatt snakke om bildene og hva han syntes om dem, fordi han som ansatt i avisa da i praksis redigerte innholdet og det ville være nok til at redaksjonen fikk juridisk ansvar for at alt som alle brukerne hadde publisert på sidene var korrekt.

Sosial er årets nettord for 2007

Fjoråret sto i fellesskapets og den felles skapingens tegn, om vi skal dømme ut fra hva folk søkte etter på nettet. Googles Zeitgeist har lansert listene over hva folk søkte etter i fjor. På lista over søkeord som økte mest i popularitet er åtte av de ti øverste ordene relatert til nettsteder som pusler med deling, nettverk eller IM-tjenester.

Her er lista for hele verden:
1) iphone
2) badoo
3) facebook
4) dailymotion
5) webkinz
6) youtube
7) ebuddy
8) second life
9) hi5
10) club penguin

Av disse er det bare to, iphone og webkinz, som ikke direkte er sosiale netttjenester. Ebuddy er en tjeneste der du kan koble deg på flere IM-tjenester samtidlig.

Mer statistikk: Google Zeitgeist 2007 (NB: For Norge er tallene for november foreløpig det nyeste)

Oppsummering fra årets ende

Et nytt år er kommet og med det forhåpentlig litt mer tid i hverdagen til å skrive flere poster i bloggen. De siste fem-seks ukene før nyttår var mildt sagt magre i så måte. Derfor begynner jeg med å poste om forskjellige hendelser og nyhetere fra den siste måneden.

Google Knol
Google gikk midt i desember ut med nyheten om Google Knol. Knol skal være en ekspertskrevet wikipediaaktig informasjonsbase, der det kommer tydelig fram hvem som er forfatteren. Artiklene skal kunne være om hva som helst fra månelandingene til hvordan man syr i en knapp. Hver artikkel, eller wiki om du vil, kalles "en knol" som i knowledge. Imotsetning til i en wiki kan ikke hvem som helst endre innholdet i en knol men de kan kommentere og gi en rating. Når testingen er over skal hvem som helst kunne lage en knol, og bli kreditert som forfatter:

The key idea behind the knol project is to highlight authors. Books have authors' names right on the cover, news articles have bylines, scientific articles always have authors -- but somehow the web evolved without a strong standard to keep authors names highlighted. We believe that knowing who wrote what will significantly help users make better use of web content.

Knolene er ment å være det første den som søker etter noe på nettet har behov for å lese om temaet, så det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvilken ranking knolene vil få i søkeresultatene hos Google.

Jeg er langt fra sikker på hvor vellykket dette blir. Det er lett å mistenke Google for å misunne wikipedias suksess. (Som Lars Våge i Internetbrus.com påpeker virker det som Googlefolkene bare er sure fordi det ikke går å kjøpe wikipedia). Kanskje blir dette bare en ny Google Video-opplevelse. Det var så mislykket at Google kjøpte Youtube for milliarder for å komme på banen.

Mer på Googles blog; Encouraging people to contribute knowledge

Ask.com lar deg slette dine spor
I 2007 fikk søkemotorene og spesiellt Goolge mye kritikk for hvordan de lagrer informasjon om søkene folk gjør. Like før jul lanserte Ask.com sin Ask Eraser
som gjør at du kan søke uten at søkene logges. Du kan slå det på og av med en lenke oppe til høyre på forsiden til ask.com.. Med Ask Eraser slått på lover firamet å slette ip-nummeret ditt. cookies, brukeridentiteten, og hva du søkte på etter noen timer.

Ask har en større andel av brukerne sine i USA enn de andre amerikanske søkemotorene, men husk at de har flere europeiske utgaver. En annen kul nyhet fra Ask: På karttjenesten i mobilutgaven, m.ask.com, kan du nå få veibeskrivelser ved å lese inn hvor du er og hvor du vil hen. Langt mer snasent enn det litt stusselige karttilbudet 1881 har på sin mobilklient. Når vi snakker om kart har jeg forresten hatt store problemer med Google Maps-mobilklienten. Hvert eneste søk etter sted eller virksomhet har gitt helt hinsidens koko resultater. Veien til avinstallering var kort. Jeg har ennå ikke funnet noe godt alternativ.

Er borgerjournalistikken i ferd med å dø?

Borgerjournalistikk, folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, citizen journalism. Nytt barn har mange navn. Mange har vært skeptiske og nå får disse ammunisjon fra en av bevegelsens egne. Steve Outing sier nå at han begynner å tro at for et mediehus å satse for mye på borgerne som journalister er feil. Stoffet blir bare dårligere.

Ikke vanskelig å være enig med ham i akkurat det, dersom vi tenker at "borgerne" skal lage stoff innenfor et mediehus med forventning om at det skal se ut proffe saker.

Det er likevel noe tidlig å erklære grasrotjournalistikken for helt død, selv om resultatene ennå ikke har blitt så bra som de ivrigste forkjemperne ser for seg.

Uansett: Jeg har aldri vært noen stor fan av begrepet grasrotjournalistikk. For det første er begrepet en selvmotsigelse. Dessuten, mener jeg, er det gal måte å utnytte brukernes kunnskap, innsats og informasjon på for en redaksjon.

Journalistikk er navnet på en virksomhet med spesifikke krav til etikk, kildekritikk, metode, uavhengighet, presentasjon, osv. Dersom stoffproduksjonen overholder disse kravene er det journalistikk, god eller dårlig. Dersom det er en ubetalt person som gjør det er han eller hun bare en frilanser med dårlig forretningssans.

Dersom stoffet ikke oppfyller kravene er det ikke journalistikk, men et utspill, en meningsytring, en informasjonsbit.

Jeg synes begrepet brukerinnhold er langt mer dekkende og mer presist, og dermed nyttigere å bruke. Og det viser forskjellen mellom hva som er faget journalistikk og hva som er kontakt og innholdsutveksling mellom redaksjon og kilde.

Mens grasrotjournalistikken hittil har vært relativt uinteressant, har brukerinnhold og den journalistiske utnyttelsen av det kommet langt. (Youtube er full av brukerinnhold, men grasrotjournalistikk er det ikke mye av.)

Et nylig eksemple i Norge er saken om vektere som la en person i bakken på åpen gate i Oslo. Den første videoen ble tatt av en Scanpix-fotograf, men en forbipasserende hadde også filmet hendelsen fra en annen vinkel og fra et tidligere tidspunkt, med starten på basketaket. Et annet eksempel er Ali Farah-saken, og det finnes flere saker der brukerne har bidradd med video, bilder, observasjoner, og annen informasjon, som så journalistene har bearbeidet og satt i sammenheng.

Et av de klassiske eksemplene i Norge er VG Netts dekning av Tsunami-katastrofen der redaksjonen gjennom bred kontakt med brukerne klarte å sette sammen en langt mer presis liste over savnede enn det UD og Kripos klarte flere dager senere. Aftenpostens reisesider der brukeren bidrar på mange vis er et annet eksempel.

Det er denne typen brukerinnhold som kan redde journalistikken, fordi det gjør den bedre.

Flere kilder kan umulig ikke gjøre saken din dårligere. Kombinasjonen av journalistisk metodikk og presentasjon på den ene siden og "hele folket" som bidrar med kildeinformasjon på den andre, er en sterkt våpen.

Les mer:

Steve Outing: An Important Lessong About Grassroots Media i Editor & Publisher
Citizen journalism on its way out? - sfnblog: "Citizen journalism on its way out? By Leah McBride Mensching, Friday 30 November 2007

Hør meg på P2s Kulturnytt

Nå i ettermiddag skal jeg delta i P2s Kulturnytt for å snakke om web 2.0 og hvordan det påvirker de tradisjonelle journalistiske bedriftene. Bakgrunnen er opprøret blant britiske journalister, blant annet omtalt i Journalisten. Slå på radioen rett over 15.00 eller hør på nettradioen til NRK både under og etter.

Amazon lanserer verktøy for crowdsourcing

På linje med The Long tail har boka The Wisdom of Crowds skapt et buzz word og en intelektuell underbygning for brukerjournalistikken. Crowdsourcing er et beselktet begrep. Nå har Amazon laget et system for croudsourcing: mturk.com. Her kan du legge inn en oppgave og brukerne er med å løse den. Akkurat nå brukes systemet blant annet for å lete etter en savnet flyger i Nevada. Steve Fosset forsvant i ørkenen med småflyet sitt uten å ha gitt beskjed om nøyaktig rute han skulle fly. Gjennom nettstedet kan folk over hele verden hjelpe til med å gå gjennom satellittbilder i jakt på spor etter mannen og flyet. Hver bruker sjekker så mange bilder som han eller hun orker. Til sammen blir tusenvis av bilder gjennomgått langt raskere enn det redningsmannskapene selv ville makte. Dessuten er søket koblet opp mot Google Earth så du kan lete der også.

Se videoer fra World Editors Forum i Cape Town

Tidligere i juni gikk World Editor Forum 2007 av stabelen i Cape Town. Konferansen samlet redaktører fra hele verden for å snakke om blant annet kvalitet i journalistikk, brukerskapt innhold og framtidens journalistikk. Det finnes en god del dokumentasjon og opptak fra konferansen på fra flere brukere på Youtube der du også finner videoer fra Journalism.co.uk . Dessuten er det en god del skriftlig dokumentasjon på Editors' weblog.

Heinrich Stammler-kontroversen

Forrige tirsdag var jeg på et forskningsseminar om nettsamfunn der Marius Arnesen fra NRK Utvikling snakket om blant annet hvordan NRK deler stoff via sin kanal på Youtube. Der har NRKs nye fenomen Heinrich Stammler fått stor oppmerksomhet. Heinrich er en figur fra programmet Kompani Knutsen på P3 som nå finnes i videoen Party With Beer, en reklame for et kommende talkshow på NRK til høsten. Videoen har fått masse reaksjoner, blant annet fordi de tegnede figurene er nakne nedentil, noe som faller amerikanerne tungt for brystet. Det interessante er at norske NRK gjennom youtube skaper debatt på et annet kontinent med en trailer for et program som ennå ikke er sett. Et godt argument for å dele stoffet sitt for å få flere seere. Hvertfall for NRK som ikke mister reklameinntekter ved at folk ser stoffet et annet sted enn på tvskjermen.

Her kan du se originalvideoen i bedre oppløsning hos P3TV og her kan du lese mer om denne historien på bloggen til Eirik Solheim, også NRK Utvikling.

Mobilvideotest

I går tok jeg en liten test av videofunksjonene på min N95. Følgende lille snutt er tatt opp og redigert på telefonen, inkludert grafikken og musikken som er lagt på. Ikke verdens mest meningsfulle innhold, men det er da ting som beveger seg. Jeg er ganske imponert over kvaliteten. Sjekk blant annet overgangene mellom sollys og kunstig lys. Dessuten var redigeringsfunksjonene veldig enkle å bruke. Koblet med bredbåndsfunksjonen i telefonen snakker vi store muligheter for både hvermannsen, nettaviser og tv-kanaler å få stoffet raskt på for en billig penge.

Videokvaliteten er langt dårligere i denne youtubeutgaven enn i originalfilen. Dessuten lar min nivåjustering av lyden en del stå igjen å ønske.