Hør meg på P2s Kulturnytt

Nå i ettermiddag skal jeg delta i P2s Kulturnytt for å snakke om web 2.0 og hvordan det påvirker de tradisjonelle journalistiske bedriftene. Bakgrunnen er opprøret blant britiske journalister, blant annet omtalt i Journalisten. Slå på radioen rett over 15.00 eller hør på nettradioen til NRK både under og etter.

Wall Street Journal gratis fra nå

Wall Street Journal - WSJ.com

Wall Street Journal har fra i dag kuttet ut betaling for innhold på nett. Tidligere i høst gjorde New York Times det samme. Beslutningen kommer etter følgende erkjennelse: Potensielle reklameinntekter fra et større gratispublikum er større enn inntektene fra et lite betalende publikum.

Ny journalistisk jobb: Søkeredaktør

internetbrus.com - Svensk blogg om söktjänster och sökning på Internet » Blog Archive » Martin Jönsson slår ett slag för beteckningen sökredaktör

Både den svenske søkebloggen internetbrus og norske Pandia slår et slag for ideen om at medier bør skaffe seg søkeredaktører. Oppgaven skal være å drive søkemotoroptimalisering, sørge for at eget nettsted er lett å søke i og få journalistene til å skrive tekster som er mer søkemotorvennlige. I det siste tilfellet viser Martin Jönsson, mannen som lanserte jobbtittelen, til et talende eksempel:

När The Times tvingade rubriksättarna att skriva "Britney Spears" i rubrikerna istället för bara "Britney" ledde det till att besöken via sökmotorerna ökade med 21 procent på bara en månad.

Forståelsen for hvordan folk søker og hvordan artikler og reportasjer kan gjøres lettere å finne er terra incognita for journalister flest.

Lars Iselid fra Internetbrus utdyper Jönssons idé og lister opp følgende kompetansebehov for en søkeredaktør:

1.sökbarheten via sökmotorerna på nätet dvs. den externa sökbarheten
2.sökbarheten intern på webbplatsen dvs. den interna sökbarheten
3.kunnig på att skriva för läsarna och för sökmotorerna

Men gjengivelsen i disse to bloggene, og originalinnlegget fra Svenska Dagbladet, ser bort fra en viktig funksjon som de aller fleste redaksjoner og journalister er for dårlige til i dag, nemlig å søke selv.

Mange saker kunne vært bedre, uten særlig bruk av tid eller ressurser, dersom journalister var flinkere til å søke målrettet og effektivt på nettet. Historien er full av saker der et raskt søk ville hindret journalistene fra å blamere seg. (Et klassisk eksempel er påstanden om at blondinene vil dø ut som BBC og en haug andre norske som utelandske medier gikk på).

Dessuten er finnes det nyheter om nettet og på nettet som du bare ikke finner andre steder. Et ferkst norsk eksempel er Romerikes Blads oppslag om den lokale dekkgründeren Tommy Sharifs nye tilbud Pakkisvask. Utgangspunktet for saken er et dypt webbsøk, og den ville ikke kommet nå om ikke journalistene bak hadde spesialkunnskapen om hvordan man kan søke seg fram til denne typen informasjon. (I åpenhetens navn må jeg få påpeket at saken ble til i forbindelse med at min kollega på IJ Ståle de Lange Kofoed holdt nettsøkekurset Digital sporhund for redaksjonen.)

Akkurat denne saken er relativt hverdagslig og i den store sammenhengen likegyldig. Men likefullt talende: Behovet for kunnskap om søking på nettet er stort i redaksjonene. En søkeredaktør kunne også spille en viktig rolle i den sammenhengen.

Google tester ut nye måter å vise resulater på

Her kommer endelig en oppdatering etter noen ukers fravær. Men selv om jeg ikke skriver om det skjer det likevel ting der ute. Google har sparket litt liv i Google labs igjen etter at de ikke har lansert særlig mye nytt der på lenge.

Siste tilskudd er et eksperiment rundt resultatvisning for et vanlig websøk, enten som en klassisk liste, en tidslinje, et kart eller såkalt infovisning. Tidslinje og kart skulle være selvforklarende. I Infoview kan man utheve spesiell informasjon i resultatene som f.eks datoer, mål/vekt, bilder.

Her er et eksempel med søkeordene Thor Heyerdahl

Timeline- og kartvisningene egner seg åpenbart best til søk etter fenomener som har en utstrekning i enten tid eller rom. Jeg synes visningene gir en annen og nyttig innfallsvinkel til stoffet. Et rom for uklarhet er selvsagt at tidslinjen kun viser årstall (eller tall med liknende format) som er nevnt i teksten, usortert og uten tanke for hva tekstene omtaler. I dette eksempelet får vi altså en tidslinje over historiske fenomener Thor Heyerdahl har jobbet med og hans liv. Ikke enten eller, slik man kanskje kunne ønske.


Eksperimentet rundt visningen av resultater er bare et av flere nye prosjekter i Google Labs. Her er oversikt over flere.