Er borgerjournalistikken i ferd med å dø?

Borgerjournalistikk, folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, citizen journalism. Nytt barn har mange navn. Mange har vært skeptiske og nå får disse ammunisjon fra en av bevegelsens egne. Steve Outing sier nå at han begynner å tro at for et mediehus å satse for mye på borgerne som journalister er feil. Stoffet blir bare dårligere.

Ikke vanskelig å være enig med ham i akkurat det, dersom vi tenker at "borgerne" skal lage stoff innenfor et mediehus med forventning om at det skal se ut proffe saker.

Det er likevel noe tidlig å erklære grasrotjournalistikken for helt død, selv om resultatene ennå ikke har blitt så bra som de ivrigste forkjemperne ser for seg.

Uansett: Jeg har aldri vært noen stor fan av begrepet grasrotjournalistikk. For det første er begrepet en selvmotsigelse. Dessuten, mener jeg, er det gal måte å utnytte brukernes kunnskap, innsats og informasjon på for en redaksjon.

Journalistikk er navnet på en virksomhet med spesifikke krav til etikk, kildekritikk, metode, uavhengighet, presentasjon, osv. Dersom stoffproduksjonen overholder disse kravene er det journalistikk, god eller dårlig. Dersom det er en ubetalt person som gjør det er han eller hun bare en frilanser med dårlig forretningssans.

Dersom stoffet ikke oppfyller kravene er det ikke journalistikk, men et utspill, en meningsytring, en informasjonsbit.

Jeg synes begrepet brukerinnhold er langt mer dekkende og mer presist, og dermed nyttigere å bruke. Og det viser forskjellen mellom hva som er faget journalistikk og hva som er kontakt og innholdsutveksling mellom redaksjon og kilde.

Mens grasrotjournalistikken hittil har vært relativt uinteressant, har brukerinnhold og den journalistiske utnyttelsen av det kommet langt. (Youtube er full av brukerinnhold, men grasrotjournalistikk er det ikke mye av.)

Et nylig eksemple i Norge er saken om vektere som la en person i bakken på åpen gate i Oslo. Den første videoen ble tatt av en Scanpix-fotograf, men en forbipasserende hadde også filmet hendelsen fra en annen vinkel og fra et tidligere tidspunkt, med starten på basketaket. Et annet eksempel er Ali Farah-saken, og det finnes flere saker der brukerne har bidradd med video, bilder, observasjoner, og annen informasjon, som så journalistene har bearbeidet og satt i sammenheng.

Et av de klassiske eksemplene i Norge er VG Netts dekning av Tsunami-katastrofen der redaksjonen gjennom bred kontakt med brukerne klarte å sette sammen en langt mer presis liste over savnede enn det UD og Kripos klarte flere dager senere. Aftenpostens reisesider der brukeren bidrar på mange vis er et annet eksempel.

Det er denne typen brukerinnhold som kan redde journalistikken, fordi det gjør den bedre.

Flere kilder kan umulig ikke gjøre saken din dårligere. Kombinasjonen av journalistisk metodikk og presentasjon på den ene siden og "hele folket" som bidrar med kildeinformasjon på den andre, er en sterkt våpen.

Les mer:

Steve Outing: An Important Lessong About Grassroots Media i Editor & Publisher
Citizen journalism on its way out? - sfnblog: "Citizen journalism on its way out? By Leah McBride Mensching, Friday 30 November 2007