Hvor offentlig er facebookprofilen din?

I en rekke saker i Norge, nå sist med jentene som er siktet for narkotikasmugling i Bolivia, har journalisters bruk av informasjon fra profiler fra Facebook og sosiale nettverkssteder vært diskutert. Andre eksempler er rasulykken i Ålesund og drapet på en 29-åring i Nordland.

I dag siterer Journalisten.no Journalism.co.uk som omtaler en undersøkelse britiske Press Complaints Comission har fått utført.

Undersøkelsen viser klart at folk oppfatter at en personlig profil og informasjonen de har lagt ut der er i en privat eller halvprivat sfære:

Nine out of ten (89 per cent) web users are in favour of the introduction of guidelines about the type of personal information that can be published online so that they can more easily seek redress if material is wrong or intrusive, a study has claimed.

Jeg opplever at mange journalister derimot oppfatter denne type informasjon som ute i det offentlige rom, og at de dermed står relativt fritt til å sitere den.

Jeg mener det ikke er så enkelt. Even Westvang fra Bengler (som driver underskog.no) bruker samme bilde i Journalistens artikkel som jeg har brukt i kurssammengenger og andre diskusjoner der temaet har kommet på bane:

Informasjonen du legger på facebookprofilen din er mer å sammenligne med det du forteller venner rundt et kafébord. Ja, det er i det offentlige rom, men det betyr ikke at du ønsker at folk på nabobordet som overhører samtalen skal sitere deg på det.

De langt fleste journalister ville heller ikke direkte sitert en samtale de overhørte, men heller brukt informasjonen først når de fikk den bekreftet av samme kilden, eventuelt andre, etterpå.

Dette er en generell betraktning. Det finnes mange avskygninger av problemstillingen.

Her er noen:

- Facebook kan sies å være i en særstilling siden folk står fram med fullt navn og de inviterer venner aktivt. Dermed er kanskje dette et mer privat rom enn andre nettverk der folk bruker nick og profilen ligger helt åpne.

- At noen ikke vet eller skjønner at Facebookprofilen deres er helt åpen for alle i samme netverk med mindre de snurper igjen tilgangen bør ikke lastes dem. Vær varsom-plakaten, både punkt 3.3 og 3.9, kommer inn på slike problemstillinger.

- Det finnes eksempler på at kjente folk har fått laget falske profiler i sitt navn. Siste eksempel er Jens Stoltenberg på Twitter. Det er grei kildekritikk å sjekke at den du siterer faktisk er den rette.