Ny journalistisk jobb: Søkeredaktør
internetbrus.com - Svensk blogg om söktjänster och sökning på Internet » Blog Archive » Martin Jönsson slår ett slag för beteckningen sökredaktör
Både den svenske søkebloggen internetbrus og norske Pandia slår et slag for ideen om at medier bør skaffe seg søkeredaktører. Oppgaven skal være å drive søkemotoroptimalisering, sørge for at eget nettsted er lett å søke i og få journalistene til å skrive tekster som er mer søkemotorvennlige. I det siste tilfellet viser Martin Jönsson, mannen som lanserte jobbtittelen, til et talende eksempel:
När The Times tvingade rubriksättarna att skriva "Britney Spears" i rubrikerna istället för bara "Britney" ledde det till att besöken via sökmotorerna ökade med 21 procent på bara en månad.
Forståelsen for hvordan folk søker og hvordan artikler og reportasjer kan gjøres lettere å finne er terra incognita for journalister flest.
Lars Iselid fra Internetbrus utdyper Jönssons idé og lister opp følgende kompetansebehov for en søkeredaktør:
1.sökbarheten via sökmotorerna på nätet dvs. den externa sökbarheten
2.sökbarheten intern på webbplatsen dvs. den interna sökbarheten
3.kunnig på att skriva för läsarna och för sökmotorerna
Men gjengivelsen i disse to bloggene, og originalinnlegget fra Svenska Dagbladet, ser bort fra en viktig funksjon som de aller fleste redaksjoner og journalister er for dårlige til i dag, nemlig å søke selv.
Mange saker kunne vært bedre, uten særlig bruk av tid eller ressurser, dersom journalister var flinkere til å søke målrettet og effektivt på nettet. Historien er full av saker der et raskt søk ville hindret journalistene fra å blamere seg. (Et klassisk eksempel er påstanden om at blondinene vil dø ut som BBC og en haug andre norske som utelandske medier gikk på).
Dessuten er finnes det nyheter om nettet og på nettet som du bare ikke finner andre steder. Et ferkst norsk eksempel er Romerikes Blads oppslag om den lokale dekkgründeren Tommy Sharifs nye tilbud Pakkisvask. Utgangspunktet for saken er et dypt webbsøk, og den ville ikke kommet nå om ikke journalistene bak hadde spesialkunnskapen om hvordan man kan søke seg fram til denne typen informasjon. (I åpenhetens navn må jeg få påpeket at saken ble til i forbindelse med at min kollega på IJ Ståle de Lange Kofoed holdt nettsøkekurset Digital sporhund for redaksjonen.)
Akkurat denne saken er relativt hverdagslig og i den store sammenhengen likegyldig. Men likefullt talende: Behovet for kunnskap om søking på nettet er stort i redaksjonene. En søkeredaktør kunne også spille en viktig rolle i den sammenhengen.
Del på Facebook
Innlegg
2 kommentarer:
Men vi får inte glömma bort all information som inte finns fritt på internet. Bibliotekens betaldatabaser och annat tryckt material som ännu inte digitaliserats som böcker och tidskrifter. Arkiven att icke förglömma.
Fixeringen vid sökning på internet är förödande. Finns det inte på nätet existerar det inte för många användare.
Bara detta att få användarna att förstå vad en dagstidning publicerar på nätet (helt, delvis, en viss tid) och vad som är digitaliserat men inte fritt på internet och vad som fortfarande bara finns tryckt eller i mikrofilm eller mikrofiche etc.
Hei Lars og takk for kommentaren. Jeg har lest internetbrus.com i flere år, og synes det er trivelig at du har vært innom bloggen min. Jeg er helt enig med deg i at det finnes flere ressurser som bør med i researchen enn ren googling av nettet. Ikke minst kunne flere redaksjoner ha god nytte av den kunnskapen bibliotekarer representerer. En håndfull norske redaksjoner har en fakta/research avdeling og har gode fordeler av det. Poenget jeg ville ha fram i bloggposten var bare at bedre kunnskap om nettet og søkemotorer bør sette journalister i stand til å vite hva de kan forvente å finne på det åpne internet, hva de ikke kan forvente å finne, hvordan de skal finne det, og ikke minst hvordan de kritisk skal vurdere hva de finner.
Legg inn en kommentar