Om hvorfor Giskes forslag om et medieombud er lite lurt

Kulturministeren vil utrede et medieombud som skal skjerme den lille mann både på de tradisjonelle mediene og mot overgrep og brudd på personvernet på internett, i følge VG. På Dagsnytt Atten i kveld prøvde han å argumentere for at det i hovedsak skal være et ombud der folk kan få hjelp til å få sladder, rykter og nakenbilder av seg selv fjernet fra nettet.

Som journalist er jeg motstander av ordningen med et medieombud siden det har en klang av sensur som står fjernt fra den norske tradisjonen. Men det er verre enn som så: Dersom norske medier har stelt seg så ille at den lille mann og kvinne må ha et regjeringsoppnevnt ombud til å hjelpe seg mot dem har mediene spillt fallit og sveket sin værens grunn.

De journalistiske mediene, "pressen" om du vil, skal være den lille mann og kvinnes ombud. Det er vi som skal hjelpe og verne innbyggerne mot overgrep og urettferdig maktutfoldelse fra konge, regjering, stat og storting, kommuner, kriminelle, kapitalister, partipolitikere og alle andre med makt. Herunder mediene selv, men det er vi ikke så flinke til. Ennå. Dessverre.

Når ombudet både skal vokte både hele nettet og de tradisjonelle mediene er det et særs sprikende mandat. Det vitner om at Giske og rådgiverne som har lansert forslaget ikke helt har skjønt nettets natur. For de tradisjonelle medienes del er det alltid en redaktør å gå i rette med. På nettet må de i stor grad ta disktributørene. Enten de som eier serverne der den krenkende informasjonen ligger, eller, grøss og gru, be isp'ene stanse bestemte sider. Altså sensur.

Giske sa i Dagsnytt Atten at målet ikke er å sensurere Aftenposten og dess, men å hjelpe enkeltpersoner som får lagt ut et nakenbilde mot sin vilje eller blir utsatt for ondsinnet sladder. Siden de fleste serverne sånnt skjer på er i utlandet kreves det godt med advokattimer. Kanskje løsningen for Giske heller er å gi fri rettshjelp til alle som blir utsatt for sjikane i en eller annen grov form på nettet.

Statsråden fikk servert en rekke andre motforestillinger i studio både av Journalisten-redaktør Helge Øgrim og Heidi Nordby Lunde i ABC Nyheter også kjent som Vampus. Debatten kan du høre i NRKs nettradio eller podcast - den kommer ca 25 minutter ut i sendingen.

Enda et kjekt researchverktøy til Firefox

For en tid tilbake skrev jeg om nye Google Chrome og hvorfor jeg synes Firefox er et bedre verktøy for research. I den posten listet jeg opp noen tillegg til Firefox som jeg synes er kjekke å bruke.

I dag oppdaget jeg at "ie tab"-tillegget er tilbake. Dette kjekke lille programmet som sparer deg for mye gremmelse når du surfer sluttet å virke da Firefox ble oppdatert i vår og sommer. Nå har folkene bak fått laget en versjon til nye Firefox.

Men hva består nå kjekt å ha-faktoren i spør du deg sikkert. Jo - tillegget gjør det mulig å kjøre et Internet Explorer-vindu i Firefox. Altså: Når du kommer over sider som bare fungerer skikkelig i IE, som min arbeidsgiver www.ij.no, bare høyreklikker du på siden og velger "show page in ie tab".

Innmari kjekt å ha.

Store norske leksikon åpner dørene på nett

Den tradisjonstunge ekspertinstitusjonen Store norske leksikon blir fra årsskiftet åpent redigertbart og gratis på nettet. Presset fra Wikipedia har blitt for stort. Det er gledelig å se at en så gammel og elitistisk sak tør å ta dette steget. Det er på tide!

Samtidig skal de beholde sine ekspertredaktører. Det skal bli veldig interessant å se hvordan akkurat det leddet fungerer i forhold til wikipedias likemannsredigering. Rekker ikke skrive stort mer nå, men sjekk NRK Beta og bloggen til Eirik Newth for mer analyse.

Også DT vurderer å legge ned lokal-tvstasjonen

Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.

DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.

Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.

Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.

Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.

Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.

Mediehus bør legge ned TV-stasjonene og la folkene der lage nett-tv

Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.

Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.

Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.

De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.

Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.

Google Chrome duger ikke som researchverktøy

Lanseringen av nettleseren Chrome er fulgt av masse hype og diskusjon som alltid når Google lanserer nye ting. I skrivende stund gir Sesams norske bloggsøk 594 treff på navnet.

Det er en del gilde funksjoner i Chrome. Men driver du, som jeg, mye med research på nettet er det likevel gode grunner til fortsatt å bruke Firefox. Hovedgrunnen, og dette er neste utrolig, er at Google ikke har laget noen Chrome-utgave av sine eminente verktøylinje. Vel har lagt søkefunksjonalitet i adresselinja, men for å få spesialsøk må du først legge til søkemotorene manuelt og så bruke spesielle kodeord når du søker.

Jeg opplever det som langt mer tungt enn bare å klikke på ikoner på verktøylinja. Uansett får du ikke kjekke vertøy som ordmarkeringen, oversettelser, direktetilgang til Googles cachede utgave av siden, og ikke minst "søk på denne siden"-knappen.

Firefox rager dessuten himmelhøyt over på grunn av alle tilleggsprogrammene som gjør livet og research så mye lettere. Noen av mine favoritter er:

Update scanner - enkel og grei nettsidetracker
Scrap Book - Utklippstavle på steroider
Gspace - som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg
Fast video download - Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer
Download embedded - som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash

En ok funksjon i Chrome er inkognitomodus. Her kan du surfe uten at det etterlates spor på din maskin etter hvilke sider du har vært på. Dersom utviklerne i tillegg hadde sørget for å ikke legge igjen spor på serverne du besøker hadde dette vært skikkelig nyttig for journalister.

Telegraph.co.uk har laget en anmeldelse av anmeldelsene av Google Chrome.

Søkemotoren Cuil er ikke så kul

Søkemotoren Cuil fikk litt oppmerksomhet i norske medier i sommer. Blant andre Aftenposten skrev på papir om Cuil og deres innmari store index. En haug med bloggere har mer eller mindre spådd Cuils undergang allerede, mest på grunn av Googles markedsposisjon. Men heller ikke søkefunksjonaliteten levner Cuil livets rett, minst av alt som journalistisk arbeidsredskap.

Cuil sier de er den søkemotoren som har indeksert mest av webben, og har en uttalt ambisjon om å indeksere alt. De andre store søkemotorene har sluttet å skryte av størrelsen på indexene sine og det med en viss grunn. Det er nemlig ikke så viktig hvor mye av webben du har indexert bare du har indexert de rette delene. Dessuten må du la folk kunne sortere og begrense treffene. For det hjelper lite om du har mer informasjon i basen din enn andre om det er umulig å finne fram i den. Det er på dette punktet Cuil sliter. Her er noen søk hvor jeg sammenligner Cuil og Google. Klikk på lenkene for å gjøre søket selv.

Søkeord: jens stoltenberg
Resultat: cuil (124 670 treff) google (664 000 treff).

Søkeord: jens OR camilla stoltenberg
Resultat: cuil (5 treff) google (708 000 treff)

Og etter det gadd jeg ikke prøve stort flere søk. Det viser seg nemlig at standard søkeoperatører som OR, NOT eller minustegn ikke virker i Cuil. Heller ikke er det mulig å begrense til språk, land eller bestemte domener slik de fleste andre større søkemotorer lar deg gjøre.

Når du ikke får noen muligheter til å begrense søket er det liten nytte i en stor index. Andre funksjonaliteter jeg savner er muligheten til å se i hurtigbufferen eller søke på filtype.

I skrivende stund 121,6 milliarder websider. Men størrelsen er, som alltid, ikke alt.