Om hvorfor Giskes forslag om et medieombud er lite lurt

Kulturministeren vil utrede et medieombud som skal skjerme den lille mann både på de tradisjonelle mediene og mot overgrep og brudd på personvernet på internett, i følge VG. På Dagsnytt Atten i kveld prøvde han å argumentere for at det i hovedsak skal være et ombud der folk kan få hjelp til å få sladder, rykter og nakenbilder av seg selv fjernet fra nettet.

Som journalist er jeg motstander av ordningen med et medieombud siden det har en klang av sensur som står fjernt fra den norske tradisjonen. Men det er verre enn som så: Dersom norske medier har stelt seg så ille at den lille mann og kvinne må ha et regjeringsoppnevnt ombud til å hjelpe seg mot dem har mediene spillt fallit og sveket sin værens grunn.

De journalistiske mediene, "pressen" om du vil, skal være den lille mann og kvinnes ombud. Det er vi som skal hjelpe og verne innbyggerne mot overgrep og urettferdig maktutfoldelse fra konge, regjering, stat og storting, kommuner, kriminelle, kapitalister, partipolitikere og alle andre med makt. Herunder mediene selv, men det er vi ikke så flinke til. Ennå. Dessverre.

Når ombudet både skal vokte både hele nettet og de tradisjonelle mediene er det et særs sprikende mandat. Det vitner om at Giske og rådgiverne som har lansert forslaget ikke helt har skjønt nettets natur. For de tradisjonelle medienes del er det alltid en redaktør å gå i rette med. På nettet må de i stor grad ta disktributørene. Enten de som eier serverne der den krenkende informasjonen ligger, eller, grøss og gru, be isp'ene stanse bestemte sider. Altså sensur.

Giske sa i Dagsnytt Atten at målet ikke er å sensurere Aftenposten og dess, men å hjelpe enkeltpersoner som får lagt ut et nakenbilde mot sin vilje eller blir utsatt for ondsinnet sladder. Siden de fleste serverne sånnt skjer på er i utlandet kreves det godt med advokattimer. Kanskje løsningen for Giske heller er å gi fri rettshjelp til alle som blir utsatt for sjikane i en eller annen grov form på nettet.

Statsråden fikk servert en rekke andre motforestillinger i studio både av Journalisten-redaktør Helge Øgrim og Heidi Nordby Lunde i ABC Nyheter også kjent som Vampus. Debatten kan du høre i NRKs nettradio eller podcast - den kommer ca 25 minutter ut i sendingen.

Den frie ytringen stanser der andres makt over teknologien begynner

Den som eier publiseringsutstyret kan bestemme hva som publiseres. I gamle dager eide avisene stort sett eid sin egen trykkpresse og kontrollerte dermed makten over hva som kom ut i det offentlige.

Internett har gitt alle adgang til å ytre seg. Langt de fleste ytrer seg på nettsider eller via tjenester de ikke eier selv. Skulle de av mer eller mindre gode grunner bli utestengt kan de alltids finne seg en annen plass å publisere innholdet sitt. Det eneste de taper er den informasjonen de har lagt ut på nettstedet de har mistet tilgang til.

Også mange nettmedier leier publiseringstjenester og serverplass av andre firmaer. Tekniske og økonomiske årsaker ligger bak. Men, dermed legger de også sin redaksjonelle frihet i hendene til firmaer som ikke styres av samme publisistiske prinsipper som dem selv. Og, med sine store innholdsmengder kan de ikke bare finne en ny publiseringstjeneste og droppe alt det gamle.

Et godt eksempel ble rapportert av NRK i dag. Organisasjonen Human Rights Service opplevde at nettsideleverandøren fjernet de omstridte Muhammed-karikaturene og redigerte stoffet på organisasjonens nettsider. I samme NRK-sak kommer det fram at store norske medier som VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 bruker eksterne firmaer til lagring. En parallell er at mange norske mediehus bruker det danske firmaet Xstream til publisering av video på nett.

I saker som er omstridte, på juridisk eller annet vis, er selvsagt ikke et tilfeldig internettfirma like gira på å havne i retten, møte boikott eller eventuell sabotasje i den frie presses navn som mediene er. Derfor bør medier nå som før sikre seg både kunnskap om og eierskap til publiseringsteknikken.

Teknologi er for viktig til å overlate til teknologene alene.