Også DT vurderer å legge ned lokal-tvstasjonen

Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.

DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.

Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.

Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.

Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.

Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.

Mediehus bør legge ned TV-stasjonene og la folkene der lage nett-tv

Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.

Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.

Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.

De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.

Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: - Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Nett-tv vil endre tv-tv

Noen raske og løsrevne utsagn fra den avsluttende debatten på vj-konferansen 2008:

* - Vi vet hva som funker på nett-tv. Vi måler det hver dag. Og det viser at folk ikke klikker på det vi sender på TV-tv. Vi må ta med oss erfaringen fra hva folk vil ha på nett over på tv. Det er grunn til å tro at det folk kjeder seg over på nett-tv også kjeder dem på TV, sa Steffen Fjærvik, kanalsjef for nett i Sarpsborg arbeiderblad og ansvarlig redaktør i TV Østfold .

Endre Nøstdahl fra VG Nett er uenig:
- Jeg vet veldig godt hvilke overskrifter som får folk til å klikke på en video. Jeg vet ikke hva som funker av innhold i tv.

* Video på nett er et sprøsmål om inntekter: Kommer vi til å drive med det lenge når det ikke er butikk i det?

VGs erfaring er at folk forventer video. Nettbrukeren er så vant til video på web i Facebook, youtube og andre sosiale nettverksammenhenger, at de bare forutsetter at du har video å tilby dem.

* VG og Aftenposten tenker likt om video på nettet. De mener nettvideoene faller i to kategorier: Saker som er så viktige at redaksjonen må være tilstede også med video selv om de ikke egner seg for video, og saker som har et godt visuelt innhold.

* Torstein Lillevik fra Stavanger Aftenblad er opptatt av nye samarbeidsformer:

- Dersom du jobber en vj og en nettjournalist sammen er utbyttet mer enn en pluss en. Du får en tv-sak, en nett-tvsak, stillbilder, embedded video, en skrevet nettsak og noe til papiravisen.

Han har tro på vj'en som en viktig del av et mulitimediateam.

(På bildet: Fra venstre, debattleder Ulf Morten Davidsen - NRK Østfold, Jo Hjelle - Bergens Tidende, Christian Thorikldsen - Aftenposten, Steffen Fjærvik - Sarpsborg Arbeiderblad)

- Nøkkelen til en god tv-sak er rekkefølgen på synkene

Det er vanlig å tenke på situasjoner som nøkkelen til en god tv-sak. Men Kristian Frederiksen mener synkene og rekkefølgen på dem er nøkkelen til fortellingen. Dersom de rette synkene kommer i rett rekkefølge vil intervjuobjektene selv gi saken en motivasjon og framdrift:

1) Første synk må fortelle hvorfor saken er en sak. Den skal peke tilbake til en årsak for saken. Denne delen av saken utgjør omlag de første 30 sek av en to minutters reportasje.
2) Den påfølgende synken skal utdype og fortelle mer om hvorfor saken er en sak. Dette er hoveddelen av den journalistiske tv-saken der mest informasjon ligger. I lengre reportasjer kan denne delen ofte utgjøres av flere synker og kommentarbiter.
3) Den siste synken må fortelle "hva nå". Den skal peke videre til noe etter historien, hva som skjer siden.

Kristian oppsummerer modellen med forkortelsen PKP:
Premiss - Konsekvens - Perspektiv.

Kristians andre grep er "synk & move" - alle synker skal henge sammen med en situasjon, og du skal ikke ta to synker i samme situasjon.

Streaming av mobil video

Jonas Mjaaland fra Avisa Nordland holdt et innlegg på VJ-konferansen som endte opp i en bra diskusjon og erfaringsutveksling om bruk av mobilvideo i saker og streaming av video fra mobilen. Gunnar har streamet en del frakonferansen og skrev en liten oppsummering av mobildiskusjonen.

En av tjenestene som ble diskutert er den svenske streamingtjenesten Bambuser.com som leverer streamen i flash.

Den andre nordiske vj-konferansen på IJ er i gang

Denne helga arrangeres den andre nordiske vj-konferansen på IJ. Mark Norman fra BBC Kent åpner konferansen ved å fortelle om sine reportasjereiser til Irak, Afghanistan og Nordpolen. Hans viktigste råd til VJ'er som vil jobbe utenlands: Pass deg for bilulykker. Den aller største faren som møter deg er trafikkulykker. Den britiske hæren mistet flere soldater under krigen i Bosnia i bilulykker enn i kamp.

Det er en slags merkedag for denne bloggen siden jeg skrev de første postene under konferansen i fjor. Som arrangør rekker jeg neppe å blogge mye herfra, men Gunnar Grønlund fra NRK poster en del i sin videojournalistikk-blogg. Sjekk blant annet ut når han streamer video fra mobilen sin med programmet Bambuser. Her er en video med Mark Norman han akkurat har lagt ut live fra mobilen sin.

Fullt utstyr for den mobile reporter med en Nokia N95

Min gode venn Gunnar har skrevet i videojournalisbloggen sin om Reuter og Nokias samarbeid om å lage utstyr for den mobile reporter. Sjekk ut utstyret som virkelig gjør en N95 til en journalistisk mobil arbeidsstasjon, uavnhengig av sted og strøm (så lenge du har mobildekning nok til å få sendt hjem saken).

Jeg savner et par gode øretelefoner i settet. Det ville være til god hjel når du skal redigere video og lyd på telefonen. Sjekk min post fra mai om videokvaliteten på N95

Her er lenke til Reuters' Mojo-prosjekt.

Mobilvideotest

I går tok jeg en liten test av videofunksjonene på min N95. Følgende lille snutt er tatt opp og redigert på telefonen, inkludert grafikken og musikken som er lagt på. Ikke verdens mest meningsfulle innhold, men det er da ting som beveger seg. Jeg er ganske imponert over kvaliteten. Sjekk blant annet overgangene mellom sollys og kunstig lys. Dessuten var redigeringsfunksjonene veldig enkle å bruke. Koblet med bredbåndsfunksjonen i telefonen snakker vi store muligheter for både hvermannsen, nettaviser og tv-kanaler å få stoffet raskt på for en billig penge.

Videokvaliteten er langt dårligere i denne youtubeutgaven enn i originalfilen. Dessuten lar min nivåjustering av lyden en del stå igjen å ønske.

Inntrykk fra vj-konferansen

Gunnar Grønlund som holdt foredrag på konferansen har klippet sammen denne snutten med inntrykk fra helgas videojournalistikk-samling. Flere av Gunnars inntrykk finner du på bloggen hans.

Vellykket konferanse om videojournalisstikk på IJ

Denne helga foregikk den første nordiske vj-konferansen på IJ i Fredrikstad. To dager med 43 videojournalister fra Norge, Sverige og Danmark, fra TV og nett i møte med 14 foredragsholdere fra Norge, Danmark, England og Irland. Fullstendig program og deltakerliste her.

Som arrangør vil jeg, ubeskjedent nok, få beskrive konferansen som en suksess. Ikke minst fordi den ble en møteplass for mange som jobber alene. Enten helt for seg selv eller som eneste vj i en større stor redaksjon som ofte ser på dem som raringer, en trussel mot arbeidsplassene, eller en trussel mot journalstisk kvalitet.

Flere av de som var der har allerede blogget fra konferansen: David Dunkley Gyimah på viewmag.blogspot.com og Gunnar Grønlund på videoreporter.blogspot.com