Brukere, journalister og det kognitive overskuddet

Mange journalister sliter med å forstå hvordan brukerne, mannen og kvinnen i gata om du vil, kan produsere god og troverdig informasjon i fellesskap uten ledelse. Når jeg holder kurs for norske journalister om å søke informasjon på nettet, kommer vi stort sett alltid opp i en diskusjon der noen avskriver wikipedia som tull: Man kan ikke stole på informasjonen der fordi den ikke er laget av eksperter. De ser selvsagt helt og holdent bort fra at journalister med få unntak er eksperter, eller de mener at den journalistiske metode gjør at ikke-eksperten kan framskaffe holdbar informasjon om andres ekspertområde.

Den journalistiske metode der journalisten skal etterstrebe balanse, konsultere kilder (helst flere enn en) og forholde seg kritisk til dem har mange positive sider. Fram til de siste årene har det vært den eneste metoden for å raskt å skaffe fram aktuell og relevant informasjon for publisering til massene.

En av grunnene til at mange, både journalister og andre, er skeptiske er at ikke skjønner hvordan bidragsyterne i wikipedia og tilsvarende nettverksprosjekter har tid og motivasjon til å holde på med det. I deres verden er dette noe som tar en hel arbeidsdag og man får betalt for.

For de som bidrar i sosiale nettverk er motivasjonene andreledes, og de er mangslungne. Det kan være alt fra lyst og glede, til ønske om oppmerksomhet, ønske om å bidra positivt, ønske om å gjøre artikkelen om den tingen de er opptatt av litt bedre, og så videre.

Når det gjelder tid holdt Clay Shirky, forfatter av boka Here Comes Everybody, et svært interessant foredrag på web 2.0 konferansen nylig. På denne siden finner du både video og transkripsjon av foredraget.

Han snakker om det kognitive overskuddet som finnes i det postindustrielle samfunnet. All den kunnskapen og tankekraften som hver dag er til overs når vi har gjort det vi må for å holde oss i live.

Beregninger viser at det har gått med omalg 98 millioner arbeidstimer på å lage wikipedia til det det er i dag. Et enormt tall dersom vi sammenligner med normalt lønnsarbeid. Går vi ut fra et normalt norsk arbeidsår på 1600 timer ville det tatt en person 61250 år å lage wikipedia. (Det blir feil å si at en bedrift med 61250 ansatte kunne klart ett år. Arbeidsstokken måtte vært større siden det går med tusenvis av årsverk til å adminisrere så mange mennesker i en virksomhet.)

Det virker umulig når vi ser på det med tradisjonelle virksomheter som ramme. Men sammenligner vi med andre aktiviterer vi alle gjør, men gjør hver for oss, blir bildet et annet. Shirky bruker tv-titting i USA som bilde. 98 millioner timer er like mye som amerikaner bruker på å se på tv en helt vanlig helg. Tatt i betraktning at wikipedia har eksistert siden 2001 og har bidragsytere over hele verden er tallet egentlig forsvinnende lite.

Utfordringen for journalister og medieledere er å klare å se sin vante virkelighet innenfor de nye rammene som den nye delingskulturen gir. Det er ikke nødvendigvis lett. Som Silicone Valley-investoren Eugene Kleiner sa: It's difficult to see the picture when you're inside the frame.

Jeg snappet opp Shirky-foredraget hos NRKbeta, en blogg som anbefales på det varmeste. Det gjør jeg også med boka Here Comes Everybody som forklarer grunnmekanikkene i det sosiale samspillet i delingskulturen på en framifrå måte. Den er obligatorisk lesning!

Sosiale nettverksteder er som en bra fest

Jeg har tilbragt store deler av dagen på seminar i regi av forskningsprogrammet Record som sysler med sosiale medier. Blant innlederne var Rune Røsten fra Nettby. Han sammenlignet det å lage et bra sosialt nettsted med å lage en bra fest:

Du trenger et lokale som er stort nok, men ikke for stort, en vennlig vert som får folk til å komme, en dørvakt, og noe kult som skjer. Og som på alle fester: De hippeste folka er de første som drar når det blir kjedelig.

Eirik Solheim og Anders Hofseth fra NRK var der for å snakke om ny nrk-forside og NRK Beta. Eirik Solheim dro sammenligningen videre:

Det blir to helt forskjellige typper fest om du henger opp plakat om åpent hus i gata utenfor, inviterer folk inn og så forlater dem på egenhånd med all spriten, eller om du som vert står i døra og øsnker alle velkomne og sørger for at de har det bra hos deg.


Både Nettby og NRK Beta sier mye av suksessen de har skyldes at de har brukt mye tid og krefter på å være gode verter og ta vare på gjestene.

Ellers: Jeg direkteblogget på Twitter fra seminaret i dag - alt finner du på www.twitter.com/nedrelid

BBC lanserer forside der du kan velge innhold selv

Bbc.co.uk lanserte i dag den nye forsiden sin der brukerne kan velge hvilket innhold de vil ha. Dette er ikke en helt ny idé. To av de som har hatt muligheten en stund er Google News og New York Times' "My times".

Den umiddelbare dommen etter å ha lekt med den nye BBC-siden noen minutter er at jeg liker NY Times bedre. Det er flere valg og enda mer mulighet til personalisering. Jeg savner for eksempel mulighetene til å få flere nyhetssaker, velge saker etter tema/stikkord, eller legge inn innhold fra andre siders feeder.

Skal du først gjøre noe personaliserbart må det være mulig å få innholdet helt personlig og individuelt. Her synes jeg ikke BBC går langt nok.

BBC går likevel et hakk lenger enn NY Times på et punkt. Der amerikanerne har dette på en side du aktivt må velge, er det selve hovedforsiden som er slik hos britene.

2008 - året da nettet (for alvor) ble mobilt?

Jeg leste om denne på Internetbrus.com : Ericssons storkund: ”Internet är mobilen” Dette sier sjefen i det japanske releselskapet Softbank i Japan, Masayoshi Son på Mobile World Congress i Barcelona. Om det blir 2008 eller 2009 som for ettertiden blir stående som året da nettet for alvor ble mobilt er ikke så veldig interessant. Men det er interessant å se at stadig flere bruker mobilen som nettplatform. Det skyldes både nye mobilmodeller, andre duppeditter med nettilgang som Ipod Touch, bedre tilgang til trådløse nettverk flere steder, og at datatrafikk over 3g og 3,5g blir billigere.

Overgangen til "det mobile nettet" er et stort skritt, kanskje en av de store utviklingssprangene i mediehistorien. Jeg vet ikke hvem som først lanserte ideen om de tre store medierevolusjonene, men jeg har hørt den i flere foredrag:

1) Gutenbergs trykkpresse
Pressa gjorde det mulig for første gang å drive massekommunikasjon for en relativt billig penge. Som kjent er trykkekunsten en av forutsetningene for opplysningstiden, allmenn lesekyndighet, og demokratienes og industrisamfunnets framvekst.

2) Internett
Internett gjorde massekommunikasjonen toveis. I denne måten å tenke på er både radio og tv kun en forlengelse av trykkekunsten i den forstand at de er måter å sende et budskap ut til mange, og ikke en toveiskommunikasjon.

3) Mobilt internett
Alltid online - alltid tilgjengelig. For folk over 30 kan det høres ut som et mareritt. For folk under er det bare en måte å forholde seg til venner og verden på. Mobilen som nettplatform gjør nettets toveis massekommunikasjon stedsuavhengig og dermed også tidsuavhengig. Du sjekker ting når du trenger det, som for eksempel hvor nærmeste skobutikk er, når og hvor filmen du vil se går etc. Dessuten bruker du sosiale nettverkstjenester som du oppdaterer på farten. Eksempler er mobilutgaven til Facebook og Twitter.

Ord folk bruker når de søker på nettet og hva de egentlig er ute etter

Under digital sporhund-kursene på IJ understreker vi hele tiden hvor viktig et bevisst forhold til språk er når du søker på nettet. Søkemotorens et sentralt problem for å finne fram på nettet at søkemotoren ikke skjønner språk, mens vi bruker språk for å få den til å lete. Siden datamaskinene bare leter etter samme rekkefølge av tegn, skjønner den ikke at vi like gjerne er interessert i sider med ordet mineralvann når vi søker på ordet brus. Den skjønner forsåvidt heller ikke at vi bare vil ha informasjon drikken brus og ikke sider med informasjon om brus fra orgel eller fossefall.

Gerry McGovern presenterer en del data rundt et beslektet problem i bloggen sin. Det er en forskjell på hvilke ord folk bruker når de søker etter en vare eller tjeneste og hvilke ord de oppgir at de ønsker skal stå på nettsidene de vil fram til.

After polling over 2,000 people in 12 countries, we found that when planning a vacation, people preferred to read about “special offers” rather than “deals”. People thought that the word “deal” was a bit suspicious, like something a shady second-hand car salesman would sell you. Special offers, on the other hand, were, well, special.

According to Keyword Discovery, there were about 13,000 searches for “hotel deals” in a particular period, but NO searches for “hotel special offers.”

Dette leder selvsagt ut i elendigheten for de søk søker etter billige ferieopphold. Og siden spamdexing har vært et viktig prinsipp for søkemotorene det siste knappe tiåret, er det ikke store hjelpen å få der heller.

Så enn så lenge: Husk at du må kopiere språkbruken på den siden du er ute etter når du søker på nettet.

NRK ber folket om hjelp til nettdesign

NRK skal legge om nyhetsdesignen sin, og ber folket om hjelp. Det vil si, de ber leserne av bloggen NRK BETA om hjelp. Så langt har 18 kommentert, med til dels lange og godt begrunnede innspill. Enkel bruk av prinsippet at flere hoder tenker bedre enn få, eller crowdsourcing som det heter på fjongt. Godt tiltak!

Her er bloggposten og kommentarene.

Sosial er årets nettord for 2007

Fjoråret sto i fellesskapets og den felles skapingens tegn, om vi skal dømme ut fra hva folk søkte etter på nettet. Googles Zeitgeist har lansert listene over hva folk søkte etter i fjor. På lista over søkeord som økte mest i popularitet er åtte av de ti øverste ordene relatert til nettsteder som pusler med deling, nettverk eller IM-tjenester.

Her er lista for hele verden:
1) iphone
2) badoo
3) facebook
4) dailymotion
5) webkinz
6) youtube
7) ebuddy
8) second life
9) hi5
10) club penguin

Av disse er det bare to, iphone og webkinz, som ikke direkte er sosiale netttjenester. Ebuddy er en tjeneste der du kan koble deg på flere IM-tjenester samtidlig.

Mer statistikk: Google Zeitgeist 2007 (NB: For Norge er tallene for november foreløpig det nyeste)