Stavanger Aftebland har arbeidet med åpenhet mot publikum en stund. Fikk akkurat vite om det løpende nettmøtet redaktørene har med brukerne.
Avisa får også eksterne til å evaluere seg og trykker evalueringen i avisa.
Det er kanskje noe med rogalendinger? Tidligere har jeg omtalt loggen til Rogalands Avis som de legger ut på origo.
Journalisten.no har sett nærmere på den og har en sak om det i dag.
I dag lanseres mediehus.org, en blogg og nettressurs for integrasjon, utvikling og flerkanalsstrategier i norske mediehus. På nettstedet finner du også en oppdatert analyse av utviklingen i ti norske mediehus, mediehusrapporten 2008, samt fjorårets utgave mediehusrapporten 2007.
Nettstedet er opprettet i forbindelse med master of management-kurset i flermedial ledelse på BI. Både studiet og nettstedet er et samarbeid mellom BI og IJ.
Du kan få oppdateringer fra mediehus.org på twitter.com/mediehus eller RSS.
Her er en test norske medier bør ta på seg selv. Geir Arne Bore (nok en gang) har laget en liten selvtest for å sjekke mediehusets åpenhet mot brukerne. Anbefaler alle lesere å ta en titt på denne.
NRs høstmøte holdes i disse dager i Oslo. Vi som ikke har tid eller mulighet til å delta kan følge konferansen via direkteblogging på redaktorene.no. Det er bra at redaktørforeningen tester ut denne måten å formidle på.
Det er betegnende at det er kjente bloggere som vampus og Pål Hivand som er invitert til å blogge. Hvorvidt de har gjort dette som en gimick, eller fordi de ikke fant noen journalister som sa seg villig, vet jeg ikke. Kanskje tanken aldri falt dem inn, hva vet jeg. Oppdatering: Se nederst i denne posten.
Uansett: Det interessante blir å se om de norske mediene og deres redaktører snart tar denne typen verktøy i bruk i sine egne medier. Hittil har direkterapportering i tekst vært forbehold fotballkamper, og da uten de dele- og kommenteringsmulighetene et direktebloggeverktøy gir.
Min erfaring er at mange journalister og redaktører er svært interessert i disse mulighetene når de er tema i foredrag og på konferanser. De ser dem som absolutt relevante formidlingskanaler. Men fra det til å bruke dem selv, er et gedigent skritt for mange.
Da jeg var på studietur om mobiltv i Sør-Korea i fjor vår, sa en av de redaktørene vi møtte i storavisen Chosun Ilbo følgende:
«Du vet, mange journalister er grunnleggende konservative. De vil mer enn gjerne rapportere om teknologiske nyvinninger, men å bruke dem selv kvier de seg for.»
Oppdatering:
En av redaktørene som faktisk bruker de nye mulighetene aktivt og har reflektert en god del rundt dem er Geir Arne Bore i Drammens Tidende som jeg har skrevet om flere ganger tidligere. Hans blogg Drammensgranitt, hvor han også kommenterer NR-samlingen blir diskutert av bloggerne på redaktorene.no. Bore direkteblogger dessuten fra høstmøtet selv på twitter. Det gjør også Vampus og Pål Hivand.
Mange journalister sliter med å forstå hvordan brukerne, mannen og kvinnen i gata om du vil, kan produsere god og troverdig informasjon i fellesskap uten ledelse. Når jeg holder kurs for norske journalister om å søke informasjon på nettet, kommer vi stort sett alltid opp i en diskusjon der noen avskriver wikipedia som tull: Man kan ikke stole på informasjonen der fordi den ikke er laget av eksperter. De ser selvsagt helt og holdent bort fra at journalister med få unntak er eksperter, eller de mener at den journalistiske metode gjør at ikke-eksperten kan framskaffe holdbar informasjon om andres ekspertområde.
Den journalistiske metode der journalisten skal etterstrebe balanse, konsultere kilder (helst flere enn en) og forholde seg kritisk til dem har mange positive sider. Fram til de siste årene har det vært den eneste metoden for å raskt å skaffe fram aktuell og relevant informasjon for publisering til massene.
En av grunnene til at mange, både journalister og andre, er skeptiske er at ikke skjønner hvordan bidragsyterne i wikipedia og tilsvarende nettverksprosjekter har tid og motivasjon til å holde på med det. I deres verden er dette noe som tar en hel arbeidsdag og man får betalt for.
For de som bidrar i sosiale nettverk er motivasjonene andreledes, og de er mangslungne. Det kan være alt fra lyst og glede, til ønske om oppmerksomhet, ønske om å bidra positivt, ønske om å gjøre artikkelen om den tingen de er opptatt av litt bedre, og så videre.
Når det gjelder tid holdt Clay Shirky, forfatter av boka Here Comes Everybody, et svært interessant foredrag på web 2.0 konferansen nylig. På denne siden finner du både video og transkripsjon av foredraget.
Han snakker om det kognitive overskuddet som finnes i det postindustrielle samfunnet. All den kunnskapen og tankekraften som hver dag er til overs når vi har gjort det vi må for å holde oss i live.
Beregninger viser at det har gått med omalg 98 millioner arbeidstimer på å lage wikipedia til det det er i dag. Et enormt tall dersom vi sammenligner med normalt lønnsarbeid. Går vi ut fra et normalt norsk arbeidsår på 1600 timer ville det tatt en person 61250 år å lage wikipedia. (Det blir feil å si at en bedrift med 61250 ansatte kunne klart ett år. Arbeidsstokken måtte vært større siden det går med tusenvis av årsverk til å adminisrere så mange mennesker i en virksomhet.)
Det virker umulig når vi ser på det med tradisjonelle virksomheter som ramme. Men sammenligner vi med andre aktiviterer vi alle gjør, men gjør hver for oss, blir bildet et annet. Shirky bruker tv-titting i USA som bilde. 98 millioner timer er like mye som amerikaner bruker på å se på tv en helt vanlig helg. Tatt i betraktning at wikipedia har eksistert siden 2001 og har bidragsytere over hele verden er tallet egentlig forsvinnende lite.
Utfordringen for journalister og medieledere er å klare å se sin vante virkelighet innenfor de nye rammene som den nye delingskulturen gir. Det er ikke nødvendigvis lett. Som Silicone Valley-investoren Eugene Kleiner sa: It's difficult to see the picture when you're inside the frame.
Jeg snappet opp Shirky-foredraget hos NRKbeta, en blogg som anbefales på det varmeste. Det gjør jeg også med boka Here Comes Everybody som forklarer grunnmekanikkene i det sosiale samspillet i delingskulturen på en framifrå måte. Den er obligatorisk lesning!
Rogalands Avis har begynt å publisere sine interne avisevalueringer på nettet. På apressens nettsamfunn Origo publiserer de hver formiddag det som kommer ut av redaksjonsledelsens gjennomgang av avisa fra dagen før.
De skal ha skryt for at de åpner opp de interne prosessene på denne måten. Det viser ydmykhet og evne til selvkritikk, to egen skaper som ikke alltid kommer først opp i beskrivelser av journalister. Tidligere har jeg skrevet om DT-redaktør Geir Arne Bore som blogger om redaksjonelle vurderinger. Tiltaket fra RA er nok et positivt tilskudd. Selv skriver de dette om hva de vil oppnå:
Vi må vise den samme åpenheten som vi krever av verden rundt oss. Få andre kan som redaksjoner gjemme seg bak fraser når noen fra verden utenfor krever å få vite noe om våre prioriteringer og vinklinger. Å legge den daglige avisevalueringen ut på nettet er en måte å være åpen på, samtidig som det kan gi oss verdifulle tilbakemeldinger fra leserne.
Ansvarlig redaktør i DT, Geir Arne Bore, skriver om mediehusets strategivurderinger i bloggen sin, og lenker til min post om det samme tema.
Vi trenger flere redaktører som åpner opp skottene rundt redaksjonen og deltar på denne måten. Bloggen til Geir Arne, Drammensgranitt, er interessant å følge med på.
Han blogger om ideer og synspunkter rundt Drammens Tidende spesielt og medieutvikling og journalistikk generelt. Er du i tillegg interessert i klatring får du i fullt monn hos Geir Arne.
Kulturministeren vil utrede et medieombud som skal skjerme den lille mann både på de tradisjonelle mediene og mot overgrep og brudd på personvernet på internett, i følge VG. På Dagsnytt Atten i kveld prøvde han å argumentere for at det i hovedsak skal være et ombud der folk kan få hjelp til å få sladder, rykter og nakenbilder av seg selv fjernet fra nettet.
Som journalist er jeg motstander av ordningen med et medieombud siden det har en klang av sensur som står fjernt fra den norske tradisjonen. Men det er verre enn som så: Dersom norske medier har stelt seg så ille at den lille mann og kvinne må ha et regjeringsoppnevnt ombud til å hjelpe seg mot dem har mediene spillt fallit og sveket sin værens grunn.
De journalistiske mediene, "pressen" om du vil, skal være den lille mann og kvinnes ombud. Det er vi som skal hjelpe og verne innbyggerne mot overgrep og urettferdig maktutfoldelse fra konge, regjering, stat og storting, kommuner, kriminelle, kapitalister, partipolitikere og alle andre med makt. Herunder mediene selv, men det er vi ikke så flinke til. Ennå. Dessverre.
Når ombudet både skal vokte både hele nettet og de tradisjonelle mediene er det et særs sprikende mandat. Det vitner om at Giske og rådgiverne som har lansert forslaget ikke helt har skjønt nettets natur. For de tradisjonelle medienes del er det alltid en redaktør å gå i rette med. På nettet må de i stor grad ta disktributørene. Enten de som eier serverne der den krenkende informasjonen ligger, eller, grøss og gru, be isp'ene stanse bestemte sider. Altså sensur.
Giske sa i Dagsnytt Atten at målet ikke er å sensurere Aftenposten og dess, men å hjelpe enkeltpersoner som får lagt ut et nakenbilde mot sin vilje eller blir utsatt for ondsinnet sladder. Siden de fleste serverne sånnt skjer på er i utlandet kreves det godt med advokattimer. Kanskje løsningen for Giske heller er å gi fri rettshjelp til alle som blir utsatt for sjikane i en eller annen grov form på nettet.
Statsråden fikk servert en rekke andre motforestillinger i studio både av Journalisten-redaktør Helge Øgrim og Heidi Nordby Lunde i ABC Nyheter også kjent som Vampus. Debatten kan du høre i NRKs nettradio eller podcast - den kommer ca 25 minutter ut i sendingen.
Den tradisjonstunge ekspertinstitusjonen Store norske leksikon blir fra årsskiftet åpent redigertbart og gratis på nettet. Presset fra Wikipedia har blitt for stort. Det er gledelig å se at en så gammel og elitistisk sak tør å ta dette steget. Det er på tide!
Samtidig skal de beholde sine ekspertredaktører. Det skal bli veldig interessant å se hvordan akkurat det leddet fungerer i forhold til wikipedias likemannsredigering. Rekker ikke skrive stort mer nå, men sjekk NRK Beta og bloggen til Eirik Newth for mer analyse.
Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.
DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.
Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.
Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.
Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.
Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.
Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.
Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.
Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.
De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.
Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.
Møtestedet for alle journalister som er forbannet på bransjen og hvordan den utvikler seg angryjournalist.com har fått konkurranse. Happyjournalist.com har eksistert noen måneder uten å ta av. Men nå har allstedsnærværende Paul Bradshaw fra Online Journalism Blog lansert Jollyjournalist.com. Den har ikke vært på lufta lenge, men har allerede fått en del innleggg. I motsetning til både angryjournalist.com og happyjournalist.com ser innholdet ut til å være litt konstruktivt. Tag- og feed-funksjonene gjør det også enklere å finne fram i innholdet. Å finne informasjon lettere er forresten nummer fem på lista over Bradshaws ti grunner til å være en glad journalist.
I en rekke saker i Norge, nå sist med jentene som er siktet for narkotikasmugling i Bolivia, har journalisters bruk av informasjon fra profiler fra Facebook og sosiale nettverkssteder vært diskutert. Andre eksempler er rasulykken i Ålesund og drapet på en 29-åring i Nordland.
I dag siterer Journalisten.no Journalism.co.uk som omtaler en undersøkelse britiske Press Complaints Comission har fått utført.
Undersøkelsen viser klart at folk oppfatter at en personlig profil og informasjonen de har lagt ut der er i en privat eller halvprivat sfære:
Nine out of ten (89 per cent) web users are in favour of the introduction of guidelines about the type of personal information that can be published online so that they can more easily seek redress if material is wrong or intrusive, a study has claimed.
Plurk er en ny mikrobloggingtjeneste a la twitter. Du får 140 tegn til å si det du har å si, og du kan bli fulgt eller følge andre plurkere. Plurk er en canadisk tjeneste som startet opp i januar og som kombinerer twitters korte form med en tidslinje.
Alle de forskjellige plurkene, dine egen og fra dem du er fan av, blir publisert vannrett i en tidslinje slik at du også grafisk oppfatter hvordan konversasjonene utvikler seg.
Brukergrensesnittet er langt mer påkostet enn hos twitter. Dette gjør det kanskje også litt mindre aktuelt å bruke i journalistisk øyemed, slik twitter har blitt. Noe av det fine med twitter er hvor enkelt det er å bruke og lese.
Men: En kjekk ting i plurk er at du kan samle kontakter i cliques - klikker. Du kan ha en gruppesamtale med en klikk og filtrere visningnen slik at bare medlemmene i klikken vises. Kan være nyttig - for eksempel om man som journalist har et "live network" i ryggen, slik Jay Rosen pusler med på beatblogging.org.
Her er jeg på Plurk
NRK Beta postet før helga en fyldig beskrivelse av soundslides og programvare for å lage det.
En del amerikanere som National Geographic og NY times har puslet med soundslides eller lydbilder i flere år.
Her hjemme har blant annet Aftenpostens Stein J. Bjørge og andre der i huset laget en del. Stein er noe så sjelden som en pressefotograf med radiobakgrunn. Derfor har han også et godt grep om lyden.
Stavanger Aftenblad, Adressa og VG er også blant dem som har laget noen lydbildeserier. Du finner flere eksempler på Fotojournalisten.com.
Så litt reklame: Er du interessert i teste ut lydbilder men vil ha litt hjelp i starten har er det et kurs i soundslides til høsten på IJ (der jeg jobber).
Folks mobilsurfing på nettsteder er stusselig liten, ifølge tall Journalisten formidler fra Telenor og forsker Richard Seyler Ling presentasjon på WAN i Gøteborg i helga. Jeg må nok en gang se i øynene at jeg er annerledes. Jeg mobilsurfer på nyheter og blogger før jeg står opp av senga, når jeg venter på toget, noen jeg skal møte eller når jeg har noen minutter å slå i hjel. Så har da også mobilen min bra skjerm og båndbredde, og jeg over gjennomsnittlig interesse for nyheter og dingser med knapper på.
De bommer litt (ikke helt men, litt) på målet. Det er som en nettplattform å sende fra at mobilen virkelig endrer nyhetsprosessen, ikke som mottaker og leseplatform.
Helt siden trikkedrapet og terrorbombene i London har mobilvideoer og -bilder fra både publikum og medienes egne endret nærvær og hurtighet i nyhetsformidlingen.
Folk stoler mer på reiseinformasjon de finner i brukersamfunn som Virtual Tourist enn på medienes reisesider, viser et forskningsprosjekt utført av Jakob Linaa Jenssen og Anne Marie Waade fra Århus universitet.
Resultatene viser at folk oppfatter de andre brukerne på slike nettsteder som venner, som noen som er til å stole på, mens de er skeptiske til mediene som de opplever er kjøpt og betalt.
Danske Ejour skriver:
"Klassiske massemedier er kommercielle og dermed pr definition biased", siger Jakob Linaa og uddyber:
"Når fx danske aviser i såvel deres netaviser som deres rejsesteder kan mene, at de er mere troværdige, fordi de redigerer, sorterer og selekterer stoffet, så er det lige præsis den fase, som biased og forudindtagne journalister står for. Hvordan kan massemedierne forvente, at vi skulle anse deres stof som troværdigt, når rejseartiklen slutter med linjen "turen var finansieret af xx rejseselskab." Sådan en artikel har da ikke en gnist af troværdighed i behold.
Avisa The Telegraph har sett seg lei på skillet mellom journalistikk og teknologi i nettutgaven. Avisa har sett seg lei på at journalistene ser på IT-avdelingen som noen de i beste fall henvender seg til når noe går galt, og ikke som en kunnskapsressurs i utviklingen av ny journalistikk. Denne helga åpnet de Telegraph labs, et kontor med glassvegger midt i redaksjonslokalene. Her skal grupper på ti medarbeidere fra alle slags avdelinger samles i korte perioder for å få i gang nye prosjekter:
“It’s meant as a space where we take people on four to six-week cycles, take them out of their day jobs and get them to focus on a specific thing, and get them to rapidly create something that we can put out there very quickly,” sier Telegraphs informasjonssjef Paul Cheesbrough til Press Gazette.
“The whole concept is that nobody stays in there, so there’s no fixed person working in the lab – we’re trying to move as many people as possible through to bring some of its culture back out onto the floor.”
Alltop.com er en ny samleside for nyheter, inndelt etter en rekke teamer. Sånn sett er det ikke noe skakandes nytt ved den. Siden blander saker fra medier og blogger, som for eksempel på samlesiden for journalistikk. Layouten vitner om at siden er et ektefødt barn av RSS og widgets, som slekter mer på iGoogle enn Google News eller Yahoo News.
Beveggrunnen til folkene bak Alltop, som også har laget Truemors, er å få trafikk til sitt eget innhold:
We noticed that popurls sends Truemors as much traffic as Google. Clearly, he was onto something: Aggregate and display a bunch of sites for people, and they will come. This got us thinking about other topics that (a) have a large readership and (b) hasn’t been aggregated in an elegant and efficient manner, and we came up with idea of a doing a popurls of celebrity gossip sites. Then one thing led to another: Why not other topics like gaming, sports, politics, Macintosh, fashion, etc.?
Alltop (along with popurls) has been the first thing I check every morning since Guy Kawasaki asked me to preview it a couple of months ago. Yes, I have my blog feeder and a million other ways to keep up to date, but I like the way a lot of my favorite sites are displayed on Alltop. It's a very simple idea; maybe that's why I like it.
Innlegg
Alle kommentarer
Del på Facebook
