Matkbasen: Imponerende CAR-innsats av Brennpunkt

NRK Brennpunkt med Espen Andersen i spissen lanserte i går Maktbasen der de har kartlagt alle bindinger 11.170 forskjellige norske politikere har til næringslivet. De har hentet inn informasjon fra blant annet Brønnøysundregistreneog koblet disse med opplysninger om folkevalgte.

Funnene er publisert i en database som er åpen for alle. I motsetning til KS' frivillige styrevervregister der bare 250 kommuner er med, har Espen og co kartlagt alle landets 430 kommuner.

Forbilledlig til rettelagt for offenligheten med ymse søk- og navigeringsmuligheter. Dessuten har de fått til en fiffig flashapplikasjon som viser nettverkene til politikerne, som for eksempel Petter Syrdalens. Høyremannen fra Arendal er den politikeren i landet med flest næringsverv, nemlig 55.

Jeg ønsker meg bedre lesbarhet i nettverkskartene, men for folk med langt færre bindinger enn Syrdalen er de lettere å få oversikten over. Ellers er dette et forbilledlig stykke datastøttet journalistikk (CAR), som alle landets journalister og innbyggere kan benytte seg av. Dette er en solid skup-kandidat.

Utforsk maktbasen selv: nrk.no/maktbasen

Sosial nettverksanalyse som graveredskap

En rekke av foredragene og seminarene her på Car har dreid seg om analyse av personers, og da særlig maktpersoners, sosiale nettverk. Metodikken er langt fra ny i journalistikken, men ikke brukt så mye i Norge. Et unntak er VGs dekning av nettverkene til Norges rikeste arvinger i fjor. Her fikk VG hjelp av danske Tommy Kaas fra Kaas og Mulvad til dataanalysen.

Her er to prosjekter basert på nettverksanalyse: They Rule og Super Rich Step into Political Vacuum.

Visualiseringen av sammenhengene egner seg dessuten godt for interaktive presentasjoner på nettet: Orange County Register: Mitch Gold's Network

Her i USA bruker mange programmet Ucinet til dette. Det er relativt komplisert programvare som ikke umiddelbart er forståelig for de av oss som ikke liker å lese instuksjonsbøker. Likevel er det verd slitet å lære seg det. Programmet gir deg store muligheter til å se sammenhenger og maktstrukturer som ikke er like åpenbare ellers.

Det er ganske arbeidskrevende å samle inn informasjon om folk og mate det inn i programmet, så dette er ikke noen enkel løsning for kjappe saker. Dessuten bør du sette deg litt inn i de metodiske prinsippene som sosiologer har utviklet for denne typen analyser.

IRE som arrangerer denne konferansen har en bra nettside med lenker, eksempler og veiledninger som gir en bra introduksjon til Social Network Analysis.

Blast from the past: Mindmapping

Car 2008-konferansen nærmer seg slutten. I går på konferansens nest siste dag fikk jeg en skikkelig flashback til gamledager på en sesjon om mindmapping. Neil Reisner snakket om bruk av mindmaps som planleggings- og noteringsverktøy for journalister. Under studier tidlig på nittitallet gikk jeg på kurs og brukte mindmaps en del med varierende erfaringer. Da var det på papir, nå finnes det selvsagt en god del programvare som gjør jobbe. En av dem er Freemind som er som navnet tilsier gratis. En god del fine funksjoner sånn ved første blikk: enkelt å legge inn og organisere ideer og stikkord, lett å lenke ut fra minnnekartet til andre nettsider eller dokumenter, og muligheter til eksport til en rekke formater.

Så var det bruken da. Min erfaring fra analoge minnekart var at de funket best i planleggings- og idefaser. Kartene gjør det enklere å få oversikt og se sammenhenger enn mer lineære måter å notere åp. Mulighetene til å lenke opp annen informasjon gjør det også, vil jeg tro, egnet til å holde oversikt over prosjekter underveis.

Wikier som samarbeidsplatform i redaksjonen

Seattle Post-Intelligencer har begynt å bruke wikier som samarbeidsverktøy for reportere som jobber på samme sak eller stoffområde. De har en side på intranettet der reporterene skriver inn notater, ideer, planer, saksutkast, kommende avtaler eller hendelser osv.

Det finnes flere wikitjenester som er gratis og enkle å komme i gang med, som for eksempel wetpaint.com hvor du også kan begrense tilgangen til folk du inviterer. Dette kan være et godt, om ikke fullgodt, alternativ til MS Sharepoint eller tilsvarende, dyre, systemer.

Integrering av flash i kartpresentasjoner

Mapping er, naturlig nok, et av de store temaene her på Car 2008. Redaksjoner over hele verden har de siste årene laget forskjellige prosjekter med Google Maps api, som for eksempel Stavanger Aftenblads AIS-oversikt over skipstrafikk. Men her i Houston får Yahoo, for en gangs skyld, mer åtgaum enn Google. Grunnen er at Yahoo Maps api gjør det mulig å legge flashpresentasjoner over kartet, i stedet for bare bilder eller forskjellige typer grafikk. Dermed kan man lage kule ting som dette. Mulighetene for journalistisk presentasjon er store.

Jeg har ikke testet Google mot Yahoo når det gjelder geografisk presisjon i Norge. Om noen har erfaring med det er det fint om dere legger inn en kommentar.

Firefox plugins og visualiseringer - datastøttet journalistikk the New York Times way

Første dag av Car 2008 er over og blant høydepunktene i dag var seminaret med Tom Torok og Brian Hamman fra New York Times Torok er chief database editor og en trollmann med databaser og databehandling. Brian Hamman er "the new kid" om vi skal tro Toroks omtale av hva han driver med.

Blant verktøyene de har utviklet er en lenkegenerator som lenker databasene de har laget sammen med hverandre. Det virker som følger:

En reporter gjør et søk i en av de interne databasene, for eksempel den som viser hvem som har gitt hva til hvilken politisk kandidat i New Jersey. I resultatlista kommer blant annet hvem som har gitt, hvor mye, når de gjorde det, til hvem og hvem han eller hun jobber for. Over resultatlista kan du velge å samkjøre denne basen med et søk i basen over hvem som har fått offentlige kontrakter i samme stat. Resultatene i det første søket blir da automatisk lenker som du kan klikke på for å søke på det begrepet i den andre basen. Enkelt og svært effektiv.

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

En annen ting de jobber med å utvikle er plug ins til reporternes Firefox-nettlesere. Disse skal for eksempel kunne skrape en hel nettside og sende den inn i redaksjones databaser ved et lite klikk. En svært spennende tankegang.

Ellers hadde Tom Torok mye gildt å si om norske FASTs ESP internsøk. Systemets evne til å kategorisere ord i tekst som personnavn, steder, fenomenet, pengesummer osv var imponerende. Et sterkt verktøy for å lete etter sammenhenger i store tekstmengder. I praksis gir systemet deg mulighet til å søke i en mengde tekstdokumenter som om de var strukturerte databasser.

Også prisen var imponerende - i nabolaget av en kvart million dollar. Tom Toroks spådom er at denne teknologien kommer til å bli langt billigere når Microsoft kjøper opp Fast. Det er lov å håpe.

Car 2008: "Houston, we have a problem!"

Klokka er tre på natta i Norge og i hodet mitt. Her i Houston er den bare åtte på kvelden. Jeg har akkurat ankommet for å delta på CAR 2008, den store årlige konferansen i USA for "computer assisted reporting" i regi av Investigative reporters and editors. Programmet lover godt med mange praktiske sesjoner:

One track of panels will show how mash-ups, wikis, interactive databases on the Web and other applications can help build and present investigative and in-depth stories. The top practitioners in the country and the world will be in Houston to lead this exciting track.

There also will be panels at which beat reporters can learn about databases for their areas of interests and how to analyze those databases to produce high-impact stories on a regular basis. Other sessions will address the interest and needs of editors ‑ who need to know how to ask the right questions and bulletproof CAR stories ‑ and of broadcast journalists who work under heavy deadline pressure.

Dette lover godt!

Jeg er her sammen med kollega Ståle de Lange Kofoed og sammen skal vi prøve å få blogget en del om godbitene fra konferansen. Men først skal jeg prøve å sove bort jetlagen.

Anonymisering og identifisering i googlingens tid

I dekningen av lommemannensaken har så langt ingen medier gått ut med navnet på den siktede mannen. Men mange har likevel gått langt i å identifisere han, gjennom de detaljene de har publisert om vedkommende. Dette har mine kolleger på IJ Gunnar Bodahl-Johansen, Ståle de Lange Kofoed og jeg skrevet en kronikk som er publisert på Journalisten.no.

Du kan lese og delta i debatten i Journalistens artikkel om saken .

Viktig seier for datastøttet journalistikk i Norge

Asker og Bærumsbudstikke og deres eiendomsbase, utviklet av Espen Andersen, er ikke i strid med personvernloven. Det har nå både personvernnemnda og datatilsynet slått fast. Dermed har norske medier vunnet en viktig seier for åpen bruk av informasjon. Eiendomsbasen er et av de beste norske eksemplene på databasesentrert journalistikk. Gjennom redaksjonens journalistiske programmering og tilrettelegging av informasjon kan publikum utforske sammenhenger og trender i eiendomsmarkedet i Asker og Bærum over de siste årene.

Leverandøren av grunnlagstallene, Norsk Eiendomsinformasjon (NE), hadde klagd inn Budstikka til datatilsynet, fordi NE mente at eiendomsbasen ikke var et journalistisk produkt, men bare et forretningstilbud avisa drev med for å få bedre annonseinntekter. Det ville NE ikke ha noe av at avisa gjorde, hvertfall ikke uten å betale mer til NE.

Nå har NE tapt både hos datatilsynet og klageinstansen personvernnemnda. Nemndas begrunnelse gir en viktig presisering for norske medier:

Personvernnemnda mener Budstikkas eiendomsbase er et journalistisk produkt som har blitt redaksjonelt bearbeidet, men påpeker i tillegg at redaksjonell bearbeidelse uansett ikke er et krav etter loven. Også gjengivelse av rene faktaopplysninger, som for eksempel resultatlister, kan være journalistisk virksomhet

Pressemeldingen om saken: Eiendomsoverdragelser på Internett - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet