Redaktører i løpende diskusjon med brukerne

Stavanger Aftebland har arbeidet med åpenhet mot publikum en stund. Fikk akkurat vite om det løpende nettmøtet redaktørene har med brukerne.

Avisa får også eksterne til å evaluere seg og trykker evalueringen i avisa.

Det er kanskje noe med rogalendinger? Tidligere har jeg omtalt loggen til Rogalands Avis som de legger ut på origo.

Journalisten.no har sett nærmere på den og har en sak om det i dag.

Mediehus.org

I dag lanseres mediehus.org, en blogg og nettressurs for integrasjon, utvikling og flerkanalsstrategier i norske mediehus. På nettstedet finner du også en oppdatert analyse av utviklingen i ti norske mediehus, mediehusrapporten 2008, samt fjorårets utgave mediehusrapporten 2007.

Nettstedet er opprettet i forbindelse med master of management-kurset i flermedial ledelse på BI. Både studiet og nettstedet er et samarbeid mellom BI og IJ.

Du kan få oppdateringer fra mediehus.org på twitter.com/mediehus eller RSS.

Anbefaler: Bores test for åpenhet mot brukerne

Her er en test norske medier bør ta på seg selv. Geir Arne Bore (nok en gang) har laget en liten selvtest for å sjekke mediehusets åpenhet mot brukerne. Anbefaler alle lesere å ta en titt på denne.

Rogalands Avis publiserer sine interne evalueringer

Rogalands Avis har begynt å publisere sine interne avisevalueringer på nettet. På apressens nettsamfunn Origo publiserer de hver formiddag det som kommer ut av redaksjonsledelsens gjennomgang av avisa fra dagen før.

De skal ha skryt for at de åpner opp de interne prosessene på denne måten. Det viser ydmykhet og evne til selvkritikk, to egen skaper som ikke alltid kommer først opp i beskrivelser av journalister. Tidligere har jeg skrevet om DT-redaktør Geir Arne Bore som blogger om redaksjonelle vurderinger. Tiltaket fra RA er nok et positivt tilskudd. Selv skriver de dette om hva de vil oppnå:

Vi må vise den samme åpenheten som vi krever av verden rundt oss. Få andre kan som redaksjoner gjemme seg bak fraser når noen fra verden utenfor krever å få vite noe om våre prioriteringer og vinklinger. Å legge den daglige avisevalueringen ut på nettet er en måte å være åpen på, samtidig som det kan gi oss verdifulle tilbakemeldinger fra leserne.

Hitill har de ikke fått altfor mange kommentarer og tilbakemeldinger, men sånt må bygges opp over tid. De kan dessuten jobbe litt med form og innhold i teksten de legger ut. Den bærer i stor grad preg av å være en intern logg. Et mer leservennlig preg ville sikkert gjort det enklere for leserne å delta.

Formen kan de jobbe med over tid. Honnør skal de like fullt ha for å forsøke og åpne opp redaksjonen på denne måten.

Takk til kollega Ingeborg Volan for tipset.

DT-redaktøren: Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best

Ansvarlig redaktør i DT, Geir Arne Bore, skriver om mediehusets strategivurderinger i bloggen sin, og lenker til min post om det samme tema.

Vi trenger flere redaktører som åpner opp skottene rundt redaksjonen og deltar på denne måten. Bloggen til Geir Arne, Drammensgranitt, er interessant å følge med på.

Han blogger om ideer og synspunkter rundt Drammens Tidende spesielt og medieutvikling og journalistikk generelt. Er du i tillegg interessert i klatring får du i fullt monn hos Geir Arne.

Også DT vurderer å legge ned lokal-tvstasjonen

Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.

DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.

Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.

Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.

Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.

Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.

Mediehus bør legge ned TV-stasjonene og la folkene der lage nett-tv

Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.

Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.

Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.

De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.

Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.