Er borgerjournalistikken i ferd med å dø?

Borgerjournalistikk, folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, citizen journalism. Nytt barn har mange navn. Mange har vært skeptiske og nå får disse ammunisjon fra en av bevegelsens egne. Steve Outing sier nå at han begynner å tro at for et mediehus å satse for mye på borgerne som journalister er feil. Stoffet blir bare dårligere.

Ikke vanskelig å være enig med ham i akkurat det, dersom vi tenker at "borgerne" skal lage stoff innenfor et mediehus med forventning om at det skal se ut proffe saker.

Det er likevel noe tidlig å erklære grasrotjournalistikken for helt død, selv om resultatene ennå ikke har blitt så bra som de ivrigste forkjemperne ser for seg.

Uansett: Jeg har aldri vært noen stor fan av begrepet grasrotjournalistikk. For det første er begrepet en selvmotsigelse. Dessuten, mener jeg, er det gal måte å utnytte brukernes kunnskap, innsats og informasjon på for en redaksjon.

Journalistikk er navnet på en virksomhet med spesifikke krav til etikk, kildekritikk, metode, uavhengighet, presentasjon, osv. Dersom stoffproduksjonen overholder disse kravene er det journalistikk, god eller dårlig. Dersom det er en ubetalt person som gjør det er han eller hun bare en frilanser med dårlig forretningssans.

Dersom stoffet ikke oppfyller kravene er det ikke journalistikk, men et utspill, en meningsytring, en informasjonsbit.

Jeg synes begrepet brukerinnhold er langt mer dekkende og mer presist, og dermed nyttigere å bruke. Og det viser forskjellen mellom hva som er faget journalistikk og hva som er kontakt og innholdsutveksling mellom redaksjon og kilde.

Mens grasrotjournalistikken hittil har vært relativt uinteressant, har brukerinnhold og den journalistiske utnyttelsen av det kommet langt. (Youtube er full av brukerinnhold, men grasrotjournalistikk er det ikke mye av.)

Et nylig eksemple i Norge er saken om vektere som la en person i bakken på åpen gate i Oslo. Den første videoen ble tatt av en Scanpix-fotograf, men en forbipasserende hadde også filmet hendelsen fra en annen vinkel og fra et tidligere tidspunkt, med starten på basketaket. Et annet eksempel er Ali Farah-saken, og det finnes flere saker der brukerne har bidradd med video, bilder, observasjoner, og annen informasjon, som så journalistene har bearbeidet og satt i sammenheng.

Et av de klassiske eksemplene i Norge er VG Netts dekning av Tsunami-katastrofen der redaksjonen gjennom bred kontakt med brukerne klarte å sette sammen en langt mer presis liste over savnede enn det UD og Kripos klarte flere dager senere. Aftenpostens reisesider der brukeren bidrar på mange vis er et annet eksempel.

Det er denne typen brukerinnhold som kan redde journalistikken, fordi det gjør den bedre.

Flere kilder kan umulig ikke gjøre saken din dårligere. Kombinasjonen av journalistisk metodikk og presentasjon på den ene siden og "hele folket" som bidrar med kildeinformasjon på den andre, er en sterkt våpen.

Les mer:

Steve Outing: An Important Lessong About Grassroots Media i Editor & Publisher
Citizen journalism on its way out? - sfnblog: "Citizen journalism on its way out? By Leah McBride Mensching, Friday 30 November 2007

Viktig seier for datastøttet journalistikk i Norge

Asker og Bærumsbudstikke og deres eiendomsbase, utviklet av Espen Andersen, er ikke i strid med personvernloven. Det har nå både personvernnemnda og datatilsynet slått fast. Dermed har norske medier vunnet en viktig seier for åpen bruk av informasjon. Eiendomsbasen er et av de beste norske eksemplene på databasesentrert journalistikk. Gjennom redaksjonens journalistiske programmering og tilrettelegging av informasjon kan publikum utforske sammenhenger og trender i eiendomsmarkedet i Asker og Bærum over de siste årene.

Leverandøren av grunnlagstallene, Norsk Eiendomsinformasjon (NE), hadde klagd inn Budstikka til datatilsynet, fordi NE mente at eiendomsbasen ikke var et journalistisk produkt, men bare et forretningstilbud avisa drev med for å få bedre annonseinntekter. Det ville NE ikke ha noe av at avisa gjorde, hvertfall ikke uten å betale mer til NE.

Nå har NE tapt både hos datatilsynet og klageinstansen personvernnemnda. Nemndas begrunnelse gir en viktig presisering for norske medier:

Personvernnemnda mener Budstikkas eiendomsbase er et journalistisk produkt som har blitt redaksjonelt bearbeidet, men påpeker i tillegg at redaksjonell bearbeidelse uansett ikke er et krav etter loven. Også gjengivelse av rene faktaopplysninger, som for eksempel resultatlister, kan være journalistisk virksomhet

Pressemeldingen om saken: Eiendomsoverdragelser på Internett - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

Folk er flinke og vil vel

Internetbrus-gutta har funnet fram til interessant forskning om hvordan folk kan gjøre søkene bedre. Det har vært flere søkemotorer som har prøvd seg på såkalte sosiale søkemotorer, der menneskelige vurderinger av siders innhold påvirker søkeresultatet. Ingen av dem har så langt slått skikkelig an. Både fordi de ikke klarer å hamle opp med Google og desslike i popularitet, og fordi de ikke får nok folk til å vurdere sider for seg.

Det amerikanske forskningsprosjektet på Stanford som Internetbrus viser til tar en annen angrepsmetode. De ser hva som skjer om en tradisjonell rent maskinstyrt søkemotor også henter informasjon fra del.icio.us. Resultatet er både oppløftende og nedslående. Selv i store del.icio.us var det ikke nok taggede sider til i særlig grad å gjøre søkene bedre.

MEN: Undersøkelsen viser også at de taggede sidene i stor grad er merket med relevante søkeord, og at ordet siden er tagget med i svært mange tilfeller ikke er nevnt på siden. Dermed gjør taggingen søket bedre. Søkemotoren kan bare lete etter ord på siden, og ikke etter hva siden egentlig handler om.

I tillegg til å vise at brukerne av sosiale bokmerketjenester vil vel og tagger etter beste evne, er resulatet et spak på leggen til visse bibliotekarer og andre informasjonsproffer som lenge har hevdet at det å la noen kategorisere informasjon uten først å kunne dewey-systemet på rams er den sikre vei til fortapelsen for internett.

Kan sociala bokmärkestjänster förbättra sökningen? | internetbrus

- Endelig kan kanskje tv-nyhetene bli like seriøse som nettutgaven

Utsagnet i overskriften er en reaksjon fra BBC-brukeren Allison på at BBC nå har integrert nyhetsredaksjonene for nett, radio og tv. BBC reorganiserte nyhetsarbeidet tidligere denne uka. Fra å ha en haug nyhetsredaksjoner som (dobbelt-)arbeidet uavhengig av hverandre er dette nå stoda, ifølge Head of BBC Newsroom, Peter Horrocks:

• The multimedia newsroom comprises the BBC News website, the radio summaries and bulletins (except for Radio 1), BBC World Service news, BBC News 24, BBC World, BBC Breakfast and the bulletins on BBC One at 1, 6 and 10, among others.

• The multimedia programmes departments contains Five Live, the Today programme, World at One, Newsbeat, Newshour, Newsnight, Panorama, the Andrew Marr Show, Hardtalk and a wide range of other diverse programmes.

Jeg lar i denne omgangen være usagt hvor mye av samordningen som kommer fordi BBCs må spare to milliarder pund de neste seks årene.

Det interessante i denne omgangen er reaksjonen fra en av brukeren, Allison:

* 1.
* At 10:10 AM on 12 Nov 2007,
* Alison wrote:

I hope that the TV news will now become less "tabloi" and more considered like the website. I have been relying more on the website in recent time as the TV news especially at 6 uses sensentionalist headlines that are not backed up by the etails of the story.

An example was in the summer floods when the people affecte all talke about community spirit and how thay felt local and national government ha worked hard to help. The BBC reporters spent their time trying to get someone to blame Downing Street.

Søkeskyer - search clouds

Søkemotoren Quintura.com har viser deg søkeresultater i søkeskyer, a la de såkalte tag cloud'ene som den i høyremargen på denne bloggen. Over her ser du eksempel på søkeskyen for søkeordene .

Du får en vanlig resultatliste i tillegg til skyen. Samtidig gir de deg muligheten til å lage skyen din, sende den til noen på epost eller lime den inn i en blog eller på en annen nettside gjennom embed-funksjonen. Prøv selv på www.quintura.com

Fullt utstyr for den mobile reporter med en Nokia N95

Min gode venn Gunnar har skrevet i videojournalisbloggen sin om Reuter og Nokias samarbeid om å lage utstyr for den mobile reporter. Sjekk ut utstyret som virkelig gjør en N95 til en journalistisk mobil arbeidsstasjon, uavnhengig av sted og strøm (så lenge du har mobildekning nok til å få sendt hjem saken).

Jeg savner et par gode øretelefoner i settet. Det ville være til god hjel når du skal redigere video og lyd på telefonen. Sjekk min post fra mai om videokvaliteten på N95

Her er lenke til Reuters' Mojo-prosjekt.

Hør meg på P2s Kulturnytt

Nå i ettermiddag skal jeg delta i P2s Kulturnytt for å snakke om web 2.0 og hvordan det påvirker de tradisjonelle journalistiske bedriftene. Bakgrunnen er opprøret blant britiske journalister, blant annet omtalt i Journalisten. Slå på radioen rett over 15.00 eller hør på nettradioen til NRK både under og etter.