Nedrelid.com har flyttet - klikk her for den nye bloggen

Nedrelid.com flytter - oppdater bokmerker og feedene dine

2008-10-16T13:09:00.004+02:00

Jeg har nå flyttet bloggen fra blogspot-tjenesten til wordpress og en egen server.

Dere som har lagt inn bokmerke rett til denne adressa, http://nedre.blogspot.com, må gjøre om til www.nedrelid.com. Dere som brukte den sistnevnte adressa allerede vil trolig ikke lese dette.

Dere som abonnerer på feeden min må bytte til følgende feeder:
- Bloggposter: www.nedrelid.com/feed
- Kommentarer: nedrelid.com/comments/feed/

Nedre.blogspot.com vil ikke bli slettet, men ikke oppdatert mer.

Redaktører i løpende diskusjon med brukerne

2008-10-14T11:58:00.003+02:00

Stavanger Aftebland har arbeidet med åpenhet mot publikum en stund. Fikk akkurat vite om det løpende nettmøtet redaktørene har med brukerne.

Avisa får også eksterne til å evaluere seg og trykker evalueringen i avisa.

Det er kanskje noe med rogalendinger? Tidligere har jeg omtalt loggen til Rogalands Avis som de legger ut på origo.

Journalisten.no har sett nærmere på den og har en sak om det i dag.

Mediehus.org

2008-10-14T10:29:00.004+02:00

I dag lanseres mediehus.org, en blogg og nettressurs for integrasjon, utvikling og flerkanalsstrategier i norske mediehus. På nettstedet finner du også en oppdatert analyse av utviklingen i ti norske mediehus, mediehusrapporten 2008, samt fjorårets utgave mediehusrapporten 2007.

Nettstedet er opprettet i forbindelse med master of management-kurset i flermedial ledelse på BI. Både studiet og nettstedet er et samarbeid mellom BI og IJ.

Du kan få oppdateringer fra mediehus.org på twitter.com/mediehus eller RSS.

Anbefaler: Bores test for åpenhet mot brukerne

2008-10-09T19:47:00.003+02:00

Her er en test norske medier bør ta på seg selv. Geir Arne Bore (nok en gang) har laget en liten selvtest for å sjekke mediehusets åpenhet mot brukerne. Anbefaler alle lesere å ta en titt på denne.

Liveblogging fra Norsk Redaktørforenings høstmøte

2008-10-09T10:46:00.007+02:00

NRs høstmøte holdes i disse dager i Oslo. Vi som ikke har tid eller mulighet til å delta kan følge konferansen via direkteblogging på redaktorene.no. Det er bra at redaktørforeningen tester ut denne måten å formidle på.

Det er betegnende at det er kjente bloggere som vampus og Pål Hivand som er invitert til å blogge. Hvorvidt de har gjort dette som en gimick, eller fordi de ikke fant noen journalister som sa seg villig, vet jeg ikke. Kanskje tanken aldri falt dem inn, hva vet jeg. Oppdatering: Se nederst i denne posten.

Uansett: Det interessante blir å se om de norske mediene og deres redaktører snart tar denne typen verktøy i bruk i sine egne medier. Hittil har direkterapportering i tekst vært forbehold fotballkamper, og da uten de dele- og kommenteringsmulighetene et direktebloggeverktøy gir.

Min erfaring er at mange journalister og redaktører er svært interessert i disse mulighetene når de er tema i foredrag og på konferanser. De ser dem som absolutt relevante formidlingskanaler. Men fra det til å bruke dem selv, er et gedigent skritt for mange.

Da jeg var på studietur om mobiltv i Sør-Korea i fjor vår, sa en av de redaktørene vi møtte i storavisen Chosun Ilbo følgende:

«Du vet, mange journalister er grunnleggende konservative. De vil mer enn gjerne rapportere om teknologiske nyvinninger, men å bruke dem selv kvier de seg for.»

Oppdatering:
En av redaktørene som faktisk bruker de nye mulighetene aktivt og har reflektert en god del rundt dem er Geir Arne Bore i Drammens Tidende som jeg har skrevet om flere ganger tidligere. Hans blogg Drammensgranitt, hvor han også kommenterer NR-samlingen blir diskutert av bloggerne på redaktorene.no. Bore direkteblogger dessuten fra høstmøtet selv på twitter. Det gjør også Vampus og Pål Hivand.

Brukere, journalister og det kognitive overskuddet

2008-10-08T09:46:00.007+02:00

Mange journalister sliter med å forstå hvordan brukerne, mannen og kvinnen i gata om du vil, kan produsere god og troverdig informasjon i fellesskap uten ledelse. Når jeg holder kurs for norske journalister om å søke informasjon på nettet, kommer vi stort sett alltid opp i en diskusjon der noen avskriver wikipedia som tull: Man kan ikke stole på informasjonen der fordi den ikke er laget av eksperter. De ser selvsagt helt og holdent bort fra at journalister med få unntak er eksperter, eller de mener at den journalistiske metode gjør at ikke-eksperten kan framskaffe holdbar informasjon om andres ekspertområde.

Den journalistiske metode der journalisten skal etterstrebe balanse, konsultere kilder (helst flere enn en) og forholde seg kritisk til dem har mange positive sider. Fram til de siste årene har det vært den eneste metoden for å raskt å skaffe fram aktuell og relevant informasjon for publisering til massene.

En av grunnene til at mange, både journalister og andre, er skeptiske er at ikke skjønner hvordan bidragsyterne i wikipedia og tilsvarende nettverksprosjekter har tid og motivasjon til å holde på med det. I deres verden er dette noe som tar en hel arbeidsdag og man får betalt for.

For de som bidrar i sosiale nettverk er motivasjonene andreledes, og de er mangslungne. Det kan være alt fra lyst og glede, til ønske om oppmerksomhet, ønske om å bidra positivt, ønske om å gjøre artikkelen om den tingen de er opptatt av litt bedre, og så videre.

Når det gjelder tid holdt Clay Shirky, forfatter av boka Here Comes Everybody, et svært interessant foredrag på web 2.0 konferansen nylig. På denne siden finner du både video og transkripsjon av foredraget.

Han snakker om det kognitive overskuddet som finnes i det postindustrielle samfunnet. All den kunnskapen og tankekraften som hver dag er til overs når vi har gjort det vi må for å holde oss i live.

Beregninger viser at det har gått med omalg 98 millioner arbeidstimer på å lage wikipedia til det det er i dag. Et enormt tall dersom vi sammenligner med normalt lønnsarbeid. Går vi ut fra et normalt norsk arbeidsår på 1600 timer ville det tatt en person 61250 år å lage wikipedia. (Det blir feil å si at en bedrift med 61250 ansatte kunne klart ett år. Arbeidsstokken måtte vært større siden det går med tusenvis av årsverk til å adminisrere så mange mennesker i en virksomhet.)

Det virker umulig når vi ser på det med tradisjonelle virksomheter som ramme. Men sammenligner vi med andre aktiviterer vi alle gjør, men gjør hver for oss, blir bildet et annet. Shirky bruker tv-titting i USA som bilde. 98 millioner timer er like mye som amerikaner bruker på å se på tv en helt vanlig helg. Tatt i betraktning at wikipedia har eksistert siden 2001 og har bidragsytere over hele verden er tallet egentlig forsvinnende lite.

Utfordringen for journalister og medieledere er å klare å se sin vante virkelighet innenfor de nye rammene som den nye delingskulturen gir. Det er ikke nødvendigvis lett. Som Silicone Valley-investoren Eugene Kleiner sa: It's difficult to see the picture when you're inside the frame.

Jeg snappet opp Shirky-foredraget hos NRKbeta, en blogg som anbefales på det varmeste. Det gjør jeg også med boka Here Comes Everybody som forklarer grunnmekanikkene i det sosiale samspillet i delingskulturen på en framifrå måte. Den er obligatorisk lesning!

Oslo blir søkehovedstad

2008-10-02T11:54:00.002+02:00

Microsoft legger hovedkontoret for søkemotorer til Oslo, skriver NRK Beta. Norge har allerede en sterk posisjon innen søkebransjen, mye takket være miljøet på NTNU. Fast, Google, Yahoo og Microsoft har alle kontorer i Trondheim og nå kommer altså også hovedkontoret for MSsøk i Oslo. Jeg håper at dette også betyr at de kommer til å jobbe mer med å tilpasse søkemotorene norsk språkoppbygning (eller et hvilket som helst annet språk som i likhet med vårt har mange sammensatte ord og varianter av endelser.)

Midlertidig adresseendring

2008-10-02T11:46:00.004+02:00

Jeg holder på å flytte bloggen min fra en vert til en annen, samt at jeg flytter domeneadministrasjonen nedrelid.com. Det er dermed ikke sikkert at du kommer hit ved å bruke den adressa den nærmeste tiden. Bruk heller http://nedre.blogspot.com så lenge.

Rogalands Avis publiserer sine interne evalueringer

2008-09-30T11:24:00.007+02:00

Rogalands Avis har begynt å publisere sine interne avisevalueringer på nettet. På apressens nettsamfunn Origo publiserer de hver formiddag det som kommer ut av redaksjonsledelsens gjennomgang av avisa fra dagen før.

De skal ha skryt for at de åpner opp de interne prosessene på denne måten. Det viser ydmykhet og evne til selvkritikk, to egen skaper som ikke alltid kommer først opp i beskrivelser av journalister. Tidligere har jeg skrevet om DT-redaktør Geir Arne Bore som blogger om redaksjonelle vurderinger. Tiltaket fra RA er nok et positivt tilskudd. Selv skriver de dette om hva de vil oppnå:

Vi må vise den samme åpenheten som vi krever av verden rundt oss. Få andre kan som redaksjoner gjemme seg bak fraser når noen fra verden utenfor krever å få vite noe om våre prioriteringer og vinklinger. Å legge den daglige avisevalueringen ut på nettet er en måte å være åpen på, samtidig som det kan gi oss verdifulle tilbakemeldinger fra leserne.

Hitill har de ikke fått altfor mange kommentarer og tilbakemeldinger, men sånt må bygges opp over tid. De kan dessuten jobbe litt med form og innhold i teksten de legger ut. Den bærer i stor grad preg av å være en intern logg. Et mer leservennlig preg ville sikkert gjort det enklere for leserne å delta.

Formen kan de jobbe med over tid. Honnør skal de like fullt ha for å forsøke og åpne opp redaksjonen på denne måten.

Takk til kollega Ingeborg Volan for tipset.

Matkbasen: Imponerende CAR-innsats av Brennpunkt

2008-09-23T23:21:00.005+02:00

NRK Brennpunkt med Espen Andersen i spissen lanserte i går Maktbasen der de har kartlagt alle bindinger 11.170 forskjellige norske politikere har til næringslivet. De har hentet inn informasjon fra blant annet Brønnøysundregistreneog koblet disse med opplysninger om folkevalgte.

Funnene er publisert i en database som er åpen for alle. I motsetning til KS' frivillige styrevervregister der bare 250 kommuner er med, har Espen og co kartlagt alle landets 430 kommuner.

Forbilledlig til rettelagt for offenligheten med ymse søk- og navigeringsmuligheter. Dessuten har de fått til en fiffig flashapplikasjon som viser nettverkene til politikerne, som for eksempel Petter Syrdalens. Høyremannen fra Arendal er den politikeren i landet med flest næringsverv, nemlig 55.

Jeg ønsker meg bedre lesbarhet i nettverkskartene, men for folk med langt færre bindinger enn Syrdalen er de lettere å få oversikten over. Ellers er dette et forbilledlig stykke datastøttet journalistikk (CAR), som alle landets journalister og innbyggere kan benytte seg av. Dette er en solid skup-kandidat.

Utforsk maktbasen selv: nrk.no/maktbasen

Ny nordisk journalistikkblogg

2008-09-18T11:29:00.004+02:00

Nordisk Journalistcenter i Århus har nylig startet opp en gruppeblogg om journalistikk, medieutvikling og hva slags kunnskap journalister trenger i dag. Foreløpig er den i sin spede begynnelse, men meningen er at tempoet skal opp etterhvert. Bloggen skrives av en gruppe journalister og journalistkursere fra Danmark, Sverige, Island og Norge. Fra Norge deltar IJ-leder Trine Østlyngen og jeg.

DT-redaktøren: Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best

2008-09-18T10:16:00.002+02:00

Ansvarlig redaktør i DT, Geir Arne Bore, skriver om mediehusets strategivurderinger i bloggen sin, og lenker til min post om det samme tema.

Vi trenger flere redaktører som åpner opp skottene rundt redaksjonen og deltar på denne måten. Bloggen til Geir Arne, Drammensgranitt, er interessant å følge med på.

Han blogger om ideer og synspunkter rundt Drammens Tidende spesielt og medieutvikling og journalistikk generelt. Er du i tillegg interessert i klatring får du i fullt monn hos Geir Arne.

Om hvorfor Giskes forslag om et medieombud er lite lurt

2008-09-17T19:25:00.008+02:00

Kulturministeren vil utrede et medieombud som skal skjerme den lille mann både på de tradisjonelle mediene og mot overgrep og brudd på personvernet på internett, i følge VG. På Dagsnytt Atten i kveld prøvde han å argumentere for at det i hovedsak skal være et ombud der folk kan få hjelp til å få sladder, rykter og nakenbilder av seg selv fjernet fra nettet.

Som journalist er jeg motstander av ordningen med et medieombud siden det har en klang av sensur som står fjernt fra den norske tradisjonen. Men det er verre enn som så: Dersom norske medier har stelt seg så ille at den lille mann og kvinne må ha et regjeringsoppnevnt ombud til å hjelpe seg mot dem har mediene spillt fallit og sveket sin værens grunn.

De journalistiske mediene, "pressen" om du vil, skal være den lille mann og kvinnes ombud. Det er vi som skal hjelpe og verne innbyggerne mot overgrep og urettferdig maktutfoldelse fra konge, regjering, stat og storting, kommuner, kriminelle, kapitalister, partipolitikere og alle andre med makt. Herunder mediene selv, men det er vi ikke så flinke til. Ennå. Dessverre.

Når ombudet både skal vokte både hele nettet og de tradisjonelle mediene er det et særs sprikende mandat. Det vitner om at Giske og rådgiverne som har lansert forslaget ikke helt har skjønt nettets natur. For de tradisjonelle medienes del er det alltid en redaktør å gå i rette med. På nettet må de i stor grad ta disktributørene. Enten de som eier serverne der den krenkende informasjonen ligger, eller, grøss og gru, be isp'ene stanse bestemte sider. Altså sensur.

Giske sa i Dagsnytt Atten at målet ikke er å sensurere Aftenposten og dess, men å hjelpe enkeltpersoner som får lagt ut et nakenbilde mot sin vilje eller blir utsatt for ondsinnet sladder. Siden de fleste serverne sånnt skjer på er i utlandet kreves det godt med advokattimer. Kanskje løsningen for Giske heller er å gi fri rettshjelp til alle som blir utsatt for sjikane i en eller annen grov form på nettet.

Statsråden fikk servert en rekke andre motforestillinger i studio både av Journalisten-redaktør Helge Øgrim og Heidi Nordby Lunde i ABC Nyheter også kjent som Vampus. Debatten kan du høre i NRKs nettradio eller podcast - den kommer ca 25 minutter ut i sendingen.

Enda et kjekt researchverktøy til Firefox

2008-09-17T14:46:00.003+02:00

For en tid tilbake skrev jeg om nye Google Chrome og hvorfor jeg synes Firefox er et bedre verktøy for research. I den posten listet jeg opp noen tillegg til Firefox som jeg synes er kjekke å bruke.

I dag oppdaget jeg at "ie tab"-tillegget er tilbake. Dette kjekke lille programmet som sparer deg for mye gremmelse når du surfer sluttet å virke da Firefox ble oppdatert i vår og sommer. Nå har folkene bak fått laget en versjon til nye Firefox.

Men hva består nå kjekt å ha-faktoren i spør du deg sikkert. Jo - tillegget gjør det mulig å kjøre et Internet Explorer-vindu i Firefox. Altså: Når du kommer over sider som bare fungerer skikkelig i IE, som min arbeidsgiver www.ij.no, bare høyreklikker du på siden og velger "show page in ie tab".

Innmari kjekt å ha.

Store norske leksikon åpner dørene på nett

2008-09-17T11:30:00.003+02:00

Den tradisjonstunge ekspertinstitusjonen Store norske leksikon blir fra årsskiftet åpent redigertbart og gratis på nettet. Presset fra Wikipedia har blitt for stort. Det er gledelig å se at en så gammel og elitistisk sak tør å ta dette steget. Det er på tide!

Samtidig skal de beholde sine ekspertredaktører. Det skal bli veldig interessant å se hvordan akkurat det leddet fungerer i forhold til wikipedias likemannsredigering. Rekker ikke skrive stort mer nå, men sjekk NRK Beta og bloggen til Eirik Newth for mer analyse.

Også DT vurderer å legge ned lokal-tvstasjonen

2008-09-16T11:55:00.006+02:00

Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.

DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.

Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.

Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.

Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.

Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.

Mediehus bør legge ned TV-stasjonene og la folkene der lage nett-tv

2008-09-09T12:49:00.011+02:00

Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.

Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.

Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.

De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.

Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.

Google Chrome duger ikke som researchverktøy

2008-09-05T09:55:00.006+02:00

Lanseringen av nettleseren Chrome er fulgt av masse hype og diskusjon som alltid når Google lanserer nye ting. I skrivende stund gir Sesams norske bloggsøk 594 treff på navnet.

Det er en del gilde funksjoner i Chrome. Men driver du, som jeg, mye med research på nettet er det likevel gode grunner til fortsatt å bruke Firefox. Hovedgrunnen, og dette er neste utrolig, er at Google ikke har laget noen Chrome-utgave av sine eminente verktøylinje. Vel har lagt søkefunksjonalitet i adresselinja, men for å få spesialsøk må du først legge til søkemotorene manuelt og så bruke spesielle kodeord når du søker.

Jeg opplever det som langt mer tungt enn bare å klikke på ikoner på verktøylinja. Uansett får du ikke kjekke vertøy som ordmarkeringen, oversettelser, direktetilgang til Googles cachede utgave av siden, og ikke minst "søk på denne siden"-knappen.

Firefox rager dessuten himmelhøyt over på grunn av alle tilleggsprogrammene som gjør livet og research så mye lettere. Noen av mine favoritter er:

Update scanner - enkel og grei nettsidetracker
Scrap Book - Utklippstavle på steroider
Gspace - som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg
Fast video download - Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer
Download embedded - som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash

En ok funksjon i Chrome er inkognitomodus. Her kan du surfe uten at det etterlates spor på din maskin etter hvilke sider du har vært på. Dersom utviklerne i tillegg hadde sørget for å ikke legge igjen spor på serverne du besøker hadde dette vært skikkelig nyttig for journalister.

Telegraph.co.uk har laget en anmeldelse av anmeldelsene av Google Chrome.

Søkemotoren Cuil er ikke så kul

2008-08-29T14:11:00.005+02:00

Søkemotoren Cuil fikk litt oppmerksomhet i norske medier i sommer. Blant andre Aftenposten skrev på papir om Cuil og deres innmari store index. En haug med bloggere har mer eller mindre spådd Cuils undergang allerede, mest på grunn av Googles markedsposisjon. Men heller ikke søkefunksjonaliteten levner Cuil livets rett, minst av alt som journalistisk arbeidsredskap.

Cuil sier de er den søkemotoren som har indeksert mest av webben, og har en uttalt ambisjon om å indeksere alt. De andre store søkemotorene har sluttet å skryte av størrelsen på indexene sine og det med en viss grunn. Det er nemlig ikke så viktig hvor mye av webben du har indexert bare du har indexert de rette delene. Dessuten må du la folk kunne sortere og begrense treffene. For det hjelper lite om du har mer informasjon i basen din enn andre om det er umulig å finne fram i den. Det er på dette punktet Cuil sliter. Her er noen søk hvor jeg sammenligner Cuil og Google. Klikk på lenkene for å gjøre søket selv.

Søkeord: jens stoltenberg
Resultat: cuil (124 670 treff) google (664 000 treff).

Søkeord: jens OR camilla stoltenberg
Resultat: cuil (5 treff) google (708 000 treff)

Og etter det gadd jeg ikke prøve stort flere søk. Det viser seg nemlig at standard søkeoperatører som OR, NOT eller minustegn ikke virker i Cuil. Heller ikke er det mulig å begrense til språk, land eller bestemte domener slik de fleste andre større søkemotorer lar deg gjøre.

Når du ikke får noen muligheter til å begrense søket er det liten nytte i en stor index. Andre funksjonaliteter jeg savner er muligheten til å se i hurtigbufferen eller søke på filtype.

I skrivende stund 121,6 milliarder websider. Men størrelsen er, som alltid, ikke alt.

Late dager

2008-06-25T11:49:00.003+02:00

Da var det ferie. Det blir nok svært få nye poster på bloggen den nærmeste tiden. Skal slappe og logge av. Jeg er tilbake i august.

Ha en knakende god sommer.

De glade tar opp kampen med de sinte journalistene

2008-06-16T10:51:00.003+02:00

Møtestedet for alle journalister som er forbannet på bransjen og hvordan den utvikler seg angryjournalist.com har fått konkurranse. Happyjournalist.com har eksistert noen måneder uten å ta av. Men nå har allstedsnærværende Paul Bradshaw fra Online Journalism Blog lansert Jollyjournalist.com. Den har ikke vært på lufta lenge, men har allerede fått en del innleggg. I motsetning til både angryjournalist.com og happyjournalist.com ser innholdet ut til å være litt konstruktivt. Tag- og feed-funksjonene gjør det også enklere å finne fram i innholdet. Å finne informasjon lettere er forresten nummer fem på lista over Bradshaws ti grunner til å være en glad journalist.

Google med automatisk oversettelse fra norsk til engelsk

2008-06-13T11:00:00.003+02:00

I mai lanserte Google automatisk oversettelse til norsk, både i språkverktøyene og med translate this page-lenker i resultatlista.

Nå har de også begynt med automatisk oversettelse fra norsk til engelsk. Gjør du et søk der du får treff på norske sider, som for eksempel et søk på ordet ferievær ser du at translate this page lenkene dukker opp.

Automatisk oversettelse er aldri helt bra. Stort sett er det beste du kan håpe på en sånn passe forståelig tekst. Enn så lenge ser det ut til at de sliter med ordforrådet i databasen. Det kan bli bedre, men aldri helt bra siden norsk behandler sammensatte ord helt anderledes enn engelsk, noe følgende tekstprøve viser:

Googles versjon:

Svenskene would end in October-november of last year's journey to Thailand's capital Bangkok and to the small Kingdom of Bhutan further north in Asia. They asked the tour operators pick and choose more specific destination for them, wrote the Stockholm-newspaper Svenska Dagbladet on Thursday.

The choice fell on the island of Koh Samui in Thailandbukta. But when they arrived there, it turned out that the island had been hit by strong monsunregn in more than a week, and according to the Swedish tourists were oversvømt the streets and entrances to shops and restaurants closed with sandsekker.

Originalen fra NTB:

Svenskene skulle i månedsskiftet oktober-november i fjor reise til Thailands hovedstad Bangkok og til det lille kongedømmet Bhutan lenger nord i Asia. De ba turoperatøren velge ut mer konkrete reisemål for dem, skrev Stockholm-avisen Svenska Dagbladet torsdag.

Valget falt på øya Koh Samui i Thailandbukta. Men da de kom dit, viste det seg at øya hadde vært rammet av sterkt monsunregn i mer enn en uke, og ifølge de svenske turistene var gatene oversvømt og inngangene til butikker og restauranter stengt med sandsekker.

En ekstra bug er at oversetteren tok med originalsetningene i resultatet. I teksten over har jeg fjernet dem manuelt. Resultatet fra Google var opprinnelig som dette:

Svenskene would end in October-november of last year's journey to Thailand's capital Bangkok and to the small Kingdom of Bhutan further north in Asia. De ba turoperatøren velge ut mer konkrete reisemål for dem, skrev Stockholm-avisen Svenska Dagbladet torsdag. They asked the tour operators pick and choose more specific destination for them, wrote the Stockholm-newspaper Svenska Dagbladet on Thursday. Osv...

Sosiale nettverksteder er som en bra fest

2008-06-05T19:10:00.006+02:00

Jeg har tilbragt store deler av dagen på seminar i regi av forskningsprogrammet Record som sysler med sosiale medier. Blant innlederne var Rune Røsten fra Nettby. Han sammenlignet det å lage et bra sosialt nettsted med å lage en bra fest:

Du trenger et lokale som er stort nok, men ikke for stort, en vennlig vert som får folk til å komme, en dørvakt, og noe kult som skjer. Og som på alle fester: De hippeste folka er de første som drar når det blir kjedelig.

Eirik Solheim og Anders Hofseth fra NRK var der for å snakke om ny nrk-forside og NRK Beta. Eirik Solheim dro sammenligningen videre:

Det blir to helt forskjellige typper fest om du henger opp plakat om åpent hus i gata utenfor, inviterer folk inn og så forlater dem på egenhånd med all spriten, eller om du som vert står i døra og øsnker alle velkomne og sørger for at de har det bra hos deg.

Både Nettby og NRK Beta sier mye av suksessen de har skyldes at de har brukt mye tid og krefter på å være gode verter og ta vare på gjestene.

Ellers: Jeg direkteblogget på Twitter fra seminaret i dag - alt finner du på www.twitter.com/nedrelid

Hvor offentlig er facebookprofilen din?

2008-06-05T18:33:00.004+02:00

I en rekke saker i Norge, nå sist med jentene som er siktet for narkotikasmugling i Bolivia, har journalisters bruk av informasjon fra profiler fra Facebook og sosiale nettverkssteder vært diskutert. Andre eksempler er rasulykken i Ålesund og drapet på en 29-åring i Nordland.

I dag siterer Journalisten.no Journalism.co.uk som omtaler en undersøkelse britiske Press Complaints Comission har fått utført.

Undersøkelsen viser klart at folk oppfatter at en personlig profil og informasjonen de har lagt ut der er i en privat eller halvprivat sfære:

Nine out of ten (89 per cent) web users are in favour of the introduction of guidelines about the type of personal information that can be published online so that they can more easily seek redress if material is wrong or intrusive, a study has claimed.

Jeg opplever at mange journalister derimot oppfatter denne type informasjon som ute i det offentlige rom, og at de dermed står relativt fritt til å sitere den.

Jeg mener det ikke er så enkelt. Even Westvang fra Bengler (som driver underskog.no) bruker samme bilde i Journalistens artikkel som jeg har brukt i kurssammengenger og andre diskusjoner der temaet har kommet på bane:

Informasjonen du legger på facebookprofilen din er mer å sammenligne med det du forteller venner rundt et kafébord. Ja, det er i det offentlige rom, men det betyr ikke at du ønsker at folk på nabobordet som overhører samtalen skal sitere deg på det.

De langt fleste journalister ville heller ikke direkte sitert en samtale de overhørte, men heller brukt informasjonen først når de fikk den bekreftet av samme kilden, eventuelt andre, etterpå.

Dette er en generell betraktning. Det finnes mange avskygninger av problemstillingen.

Her er noen:

- Facebook kan sies å være i en særstilling siden folk står fram med fullt navn og de inviterer venner aktivt. Dermed er kanskje dette et mer privat rom enn andre nettverk der folk bruker nick og profilen ligger helt åpne.

- At noen ikke vet eller skjønner at Facebookprofilen deres er helt åpen for alle i samme netverk med mindre de snurper igjen tilgangen bør ikke lastes dem. Vær varsom-plakaten, både punkt 3.3 og 3.9, kommer inn på slike problemstillinger.

- Det finnes eksempler på at kjente folk har fått laget falske profiler i sitt navn. Siste eksempel er Jens Stoltenberg på Twitter. Det er grei kildekritikk å sjekke at den du siterer faktisk er den rette.

Microsoft legger ned boksøk og vitenskapssøk

2008-06-03T11:11:00.003+02:00

Microsofts søkemotor Live legger ned både boksøket sitt og vitenskapssøket Live Academic. Grunnen er, i følge Live-bloggen, at de tjener for dårlig på disse søkemotorene:

For example, this past Wednesday we announced our strategy to focus on verticals with high commercial intent, such as travel, and offer users cash back on their purchases from our advertisers.

Heretter blir bok- og vitenskapsresultater blandet inn i det vanlige nettsøket. Dermed står Google Scholar og Books

Live Academic var langt bedre enn Google Scholar. Først og fremst fordi Live oppga hvilke kilder de indexerte innhold fra. Det gjør ikke Google Scholar der du kan risikere å få treff på alt fra en seminaroppgave fra en fersk bachelorstudent til epokegjørende avhandlinger fra Nobelprisvinnere. Heretter blir det opp til deg selv å skille skitt og kanel.

Plurk - twitterutfordrer med tidslinje

2008-06-02T11:06:00.005+02:00

Plurk er en ny mikrobloggingtjeneste a la twitter. Du får 140 tegn til å si det du har å si, og du kan bli fulgt eller følge andre plurkere. Plurk er en canadisk tjeneste som startet opp i januar og som kombinerer twitters korte form med en tidslinje.

Alle de forskjellige plurkene, dine egen og fra dem du er fan av, blir publisert vannrett i en tidslinje slik at du også grafisk oppfatter hvordan konversasjonene utvikler seg.

Brukergrensesnittet er langt mer påkostet enn hos twitter. Dette gjør det kanskje også litt mindre aktuelt å bruke i journalistisk øyemed, slik twitter har blitt. Noe av det fine med twitter er hvor enkelt det er å bruke og lese.

Men: En kjekk ting i plurk er at du kan samle kontakter i cliques - klikker. Du kan ha en gruppesamtale med en klikk og filtrere visningnen slik at bare medlemmene i klikken vises. Kan være nyttig - for eksempel om man som journalist har et "live network" i ryggen, slik Jay Rosen pusler med på beatblogging.org.

Her er jeg på Plurk

Fortellerteknikk på nettet - soundslides aka lydbilder

2008-06-02T10:20:00.005+02:00

NRK Beta postet før helga en fyldig beskrivelse av soundslides og programvare for å lage det.

En del amerikanere som National Geographic og NY times har puslet med soundslides eller lydbilder i flere år.

Her hjemme har blant annet Aftenpostens Stein J. Bjørge og andre der i huset laget en del. Stein er noe så sjelden som en pressefotograf med radiobakgrunn. Derfor har han også et godt grep om lyden.

Stavanger Aftenblad, Adressa og VG er også blant dem som har laget noen lydbildeserier. Du finner flere eksempler på Fotojournalisten.com.

Så litt reklame: Er du interessert i teste ut lydbilder men vil ha litt hjelp i starten har er det et kurs i soundslides til høsten på IJ (der jeg jobber).

Mobilen er dings for å lage nyheter, ikke lese dem

2008-06-02T09:53:00.003+02:00

Folks mobilsurfing på nettsteder er stusselig liten, ifølge tall Journalisten formidler fra Telenor og forsker Richard Seyler Ling presentasjon på WAN i Gøteborg i helga. Jeg må nok en gang se i øynene at jeg er annerledes. Jeg mobilsurfer på nyheter og blogger før jeg står opp av senga, når jeg venter på toget, noen jeg skal møte eller når jeg har noen minutter å slå i hjel. Så har da også mobilen min bra skjerm og båndbredde, og jeg over gjennomsnittlig interesse for nyheter og dingser med knapper på.

De bommer litt (ikke helt men, litt) på målet. Det er som en nettplattform å sende fra at mobilen virkelig endrer nyhetsprosessen, ikke som mottaker og leseplatform.

Helt siden trikkedrapet og terrorbombene i London har mobilvideoer og -bilder fra både publikum og medienes egne endret nærvær og hurtighet i nyhetsformidlingen.

Danskene stoler mer på brukerne enn mediene når det gjelder reisestoffet

2008-05-30T14:47:00.003+02:00

Folk stoler mer på reiseinformasjon de finner i brukersamfunn som Virtual Tourist enn på medienes reisesider, viser et forskningsprosjekt utført av Jakob Linaa Jenssen og Anne Marie Waade fra Århus universitet.

Resultatene viser at folk oppfatter de andre brukerne på slike nettsteder som venner, som noen som er til å stole på, mens de er skeptiske til mediene som de opplever er kjøpt og betalt.

Danske Ejour skriver:

"Klassiske massemedier er kommercielle og dermed pr definition biased", siger Jakob Linaa og uddyber:

"Når fx danske aviser i såvel deres netaviser som deres rejsesteder kan mene, at de er mere troværdige, fordi de redigerer, sorterer og selekterer stoffet, så er det lige præsis den fase, som biased og forudindtagne journalister står for. Hvordan kan massemedierne forvente, at vi skulle anse deres stof som troværdigt, når rejseartiklen slutter med linjen "turen var finansieret af xx rejseselskab." Sådan en artikel har da ikke en gnist af troværdighed i behold.

Nå har norske medier passet bedre på uavhengigheten sin enn de danske på dette feltet. Likevel er det interessant å merke seg denne skepsisen til vinkling.

Aftenposten har uansett åpenbart sikret seg med sitt brukerprosjekt på reisesidene.

Dette et godt eksempel på hva brukerstoff er bra til, og et eksempel på hvordan det bør gjøres. Både tema og mulighetene delta på setter brukerne i stand til å bidra positivt. Det skaper et resultat som er langt bedre enn det redaksjonen ville klart på egenhånd, og altså mer troverdig, skal vi tro dansk forskning.

Aftenposten reise er også på Twitter http://twitter.com/Aft_Reise og har gruppe på Facebook. Strengt tatt bør man kunne forvente såpass av redaksjonene i dag, men mange har langt fram.

Bidra til bokprosjekt om blogging og journalistikk

2008-05-21T12:04:00.003+02:00

Paul Bradshaw fra Online Journalism Blog forbereder en bok som blant annet tar for seg hvordan blogging påvirker journalistikk. I den forbindelse ber han journalister som blogger svare på en kort spørreundersøkelse. Det ville vært interesant om han fikk med noen norske erfaringer, så herved er oppdordringen videresendt. Resultatene blir offentliggjort på OBJs facebook-gruppe.

Google.no med automatisk oversettelse av søkeresultater til norsk

2008-05-09T09:43:00.005+02:00

Google.no har endelig lansert automatisk oversettelse til norsk. Dersom man gjør et søk etter engelske ord, for eksempel "perverse and often baffling", dukker det nå opp "oversett denne siden"-lenker ved siden av resultatene.

Foreløpig ser det ut til at den automatiske oversettelsen bare gjelder fra engelsk, men går du inn på språkverktøysiden til Google.no kan du velge mellom en lang rekke språk og oversette i begge retninger. Ganske fint, eller prilično dobro som det heter på kroatisk. (Lenke til språkverktøyene finner du ved enden av søkefeltet - under lenka til avansert søk.)

Google.com har hatt disse oversettertjenestene lenge, men min erfaring er at ikke mange norske brukere har visst om dem. Den automatiske oversettelsen av nettsider kan aktiveres med en hurtig knapp i den engelskspråklige utgaven av Googles populære toolbar. Rr i dag er dette ikke lagt til i den norske versjonen.

Så mye om det tekniske: Jeg skjønner ikke hvorfor har Google.no så langt bare lansert den automatiske oversettelsen fra engelsk. De fleste norske nettbrukere behersker engelsk rimelig godt. Jeg ville tro at tjenesten vil bli mer brukt og omtalt dersom de hadde åpent for automatisk oversettelse fra andre språk enn engelsk, for eksempel japansk, russisk, fransk, spansk og tysk. Nettet er for engelsksentrert allerede.

Automatisk oversettelse blir aldri bra. Datamaskinene forstår ikke språk og oversetter ord for ord. Dermed blir oversettelsene pussigere desto større avstand det er mellom språkene du oversetter mellom. Ordspill, idiomer og ironi er selvsagt også tapt. Her et eksempel fra første treff på søket over:

Dette er den. Den siste dagen. Jeg føler meg rå, naken, utsatt for. Hvor mye mer kan jeg muligens avsløre om meg selv? Problemet for hva du skal si er enda verre i dag, fordi jeg er stor-league lei. Det er den største ulempen med å jobbe på The New Yorker, fordi hvis du kjeder deg, det er virkelig ikke noe sted å gå.

Oversettelsen har ikke akkurat samme eleganse som Malcolm Galdwells originaltekst.

For journalistisk bruk er ikke det så farlig. Automatisk oversettelse gir oss mulighet til drive research eller nyhetsovervåking på språk vi ikke behersker. Du søker etter et navn og oversetter siden fra for eksempel portugisisk eller japansk. Språkføringen er så som så, men du vil få ett noenlunde korrekt inntrykk av faktainnholdet. I det minste nok til å vite om du bør få tak i en som kan oversette ordentlig.

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

2008-05-06T22:30:00.008+02:00

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: - Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Britiske Telegraph oppretter journalistisk teknolab

2008-05-06T10:28:00.002+02:00

Avisa The Telegraph har sett seg lei på skillet mellom journalistikk og teknologi i nettutgaven. Avisa har sett seg lei på at journalistene ser på IT-avdelingen som noen de i beste fall henvender seg til når noe går galt, og ikke som en kunnskapsressurs i utviklingen av ny journalistikk. Denne helga åpnet de Telegraph labs, et kontor med glassvegger midt i redaksjonslokalene. Her skal grupper på ti medarbeidere fra alle slags avdelinger samles i korte perioder for å få i gang nye prosjekter:

“It’s meant as a space where we take people on four to six-week cycles, take them out of their day jobs and get them to focus on a specific thing, and get them to rapidly create something that we can put out there very quickly,” sier Telegraphs informasjonssjef Paul Cheesbrough til Press Gazette.

“The whole concept is that nobody stays in there, so there’s no fixed person working in the lab – we’re trying to move as many people as possible through to bring some of its culture back out onto the floor.”

Koblingen mellom journalistikk og teknologi er undervurdert i de fleste redaksjoner. Selv om nettavisene i akersgata og et par andre har hatt lave gjerder mellom redaksjon og utviklere, har altfor mange norske redaksjoner nær sagt vanntette skott mellom avdelingene. For mange konsernaviser sitter til og med utviklerne et helt annet sted i landet.

Mulighetene for å utvikle nye journalistiske metoder og uttrykksformer på nett, slik Journalistens nye nettforum tar sikte på å få til, blir dermed minimale. Jeg har nevnt det tidligere: Teknologi er for viktig til å overlate til teknologene alene.

Nett-tv vil endre tv-tv

2008-04-27T12:08:00.009+02:00

Noen raske og løsrevne utsagn fra den avsluttende debatten på vj-konferansen 2008:

* - Vi vet hva som funker på nett-tv. Vi måler det hver dag. Og det viser at folk ikke klikker på det vi sender på TV-tv. Vi må ta med oss erfaringen fra hva folk vil ha på nett over på tv. Det er grunn til å tro at det folk kjeder seg over på nett-tv også kjeder dem på TV, sa Steffen Fjærvik, kanalsjef for nett i Sarpsborg arbeiderblad og ansvarlig redaktør i TV Østfold .

Endre Nøstdahl fra VG Nett er uenig:
- Jeg vet veldig godt hvilke overskrifter som får folk til å klikke på en video. Jeg vet ikke hva som funker av innhold i tv.

* Video på nett er et sprøsmål om inntekter: Kommer vi til å drive med det lenge når det ikke er butikk i det?

VGs erfaring er at folk forventer video. Nettbrukeren er så vant til video på web i Facebook, youtube og andre sosiale nettverksammenhenger, at de bare forutsetter at du har video å tilby dem.

* VG og Aftenposten tenker likt om video på nettet. De mener nettvideoene faller i to kategorier: Saker som er så viktige at redaksjonen må være tilstede også med video selv om de ikke egner seg for video, og saker som har et godt visuelt innhold.

* Torstein Lillevik fra Stavanger Aftenblad er opptatt av nye samarbeidsformer:

- Dersom du jobber en vj og en nettjournalist sammen er utbyttet mer enn en pluss en. Du får en tv-sak, en nett-tvsak, stillbilder, embedded video, en skrevet nettsak og noe til papiravisen.

Han har tro på vj'en som en viktig del av et mulitimediateam.

(På bildet: Fra venstre, debattleder Ulf Morten Davidsen - NRK Østfold, Jo Hjelle - Bergens Tidende, Christian Thorikldsen - Aftenposten, Steffen Fjærvik - Sarpsborg Arbeiderblad)

- Nøkkelen til en god tv-sak er rekkefølgen på synkene

2008-04-26T16:32:00.005+02:00

Det er vanlig å tenke på situasjoner som nøkkelen til en god tv-sak. Men Kristian Frederiksen mener synkene og rekkefølgen på dem er nøkkelen til fortellingen. Dersom de rette synkene kommer i rett rekkefølge vil intervjuobjektene selv gi saken en motivasjon og framdrift:

1) Første synk må fortelle hvorfor saken er en sak. Den skal peke tilbake til en årsak for saken. Denne delen av saken utgjør omlag de første 30 sek av en to minutters reportasje.
2) Den påfølgende synken skal utdype og fortelle mer om hvorfor saken er en sak. Dette er hoveddelen av den journalistiske tv-saken der mest informasjon ligger. I lengre reportasjer kan denne delen ofte utgjøres av flere synker og kommentarbiter.
3) Den siste synken må fortelle "hva nå". Den skal peke videre til noe etter historien, hva som skjer siden.

Kristian oppsummerer modellen med forkortelsen PKP:
Premiss - Konsekvens - Perspektiv.

Kristians andre grep er "synk & move" - alle synker skal henge sammen med en situasjon, og du skal ikke ta to synker i samme situasjon.

Streaming av mobil video

2008-04-26T12:13:00.008+02:00

Jonas Mjaaland fra Avisa Nordland holdt et innlegg på VJ-konferansen som endte opp i en bra diskusjon og erfaringsutveksling om bruk av mobilvideo i saker og streaming av video fra mobilen. Gunnar har streamet en del frakonferansen og skrev en liten oppsummering av mobildiskusjonen.

En av tjenestene som ble diskutert er den svenske streamingtjenesten Bambuser.com som leverer streamen i flash.

Ny bok om digital journalistikk lanseres tirsdag

2008-04-26T11:25:00.002+02:00

Tirsdag 29. april kommer boka Journalistikk i en digital hverdag. Jeg er med i boka med en artikken om research på internett, basert på teknikker fra Digital sporhundkurset på IJ. Boka lanseres med et seminar på Høgskolen i Oslo, les mer om dette arrangementet på Facebook.

Den andre nordiske vj-konferansen på IJ er i gang

2008-04-26T09:48:00.008+02:00

Denne helga arrangeres den andre nordiske vj-konferansen på IJ. Mark Norman fra BBC Kent åpner konferansen ved å fortelle om sine reportasjereiser til Irak, Afghanistan og Nordpolen. Hans viktigste råd til VJ'er som vil jobbe utenlands: Pass deg for bilulykker. Den aller største faren som møter deg er trafikkulykker. Den britiske hæren mistet flere soldater under krigen i Bosnia i bilulykker enn i kamp.

Det er en slags merkedag for denne bloggen siden jeg skrev de første postene under konferansen i fjor. Som arrangør rekker jeg neppe å blogge mye herfra, men Gunnar Grønlund fra NRK poster en del i sin videojournalistikk-blogg. Sjekk blant annet ut når han streamer video fra mobilen sin med programmet Bambuser. Her er en video med Mark Norman han akkurat har lagt ut live fra mobilen sin.

Tips og triks fra BBCs Paul Myers

2008-04-17T09:27:00.002+02:00

Researcher Paul Myers fra BBC hadde et veldig bra seminar på SKUP forrige lørdag. Han hadde en delig blanding av nerdekunnskap, paranoia og journalistisk teft og nysgjerrighet som i sum fører til skikkelig bra researchevner på nettet.

Sjekk ut sidene hans for en oppsummering av foredraget på Skup.

Journalisten skriver litt om foredraget hans, men har dessverre surret litt med noen av linkene, noe de sikkert retter etterhvert. Journalisten unnlater forresten et par lenker som er verd å merke seg:
Netcraft - her kan du se hvilke servere et domene har vært plassert på opp gjennom tidene - Eksempel: historikken til www.kampanje.com
Visualroute - en veldig fin traceroute-variant som viser servernes plassering i kart.
Domaintools - har alltid vært en av de beste whois-tilbyderne etter min mening, selv om det er en betalingstjeneste. Jeg bare minner om Reverse IP og Whois-historikken.

Alltop - nok en nyhetsoversiktsside eller genuin nyvinning?

2008-04-11T12:44:00.006+02:00

Alltop.com er en ny samleside for nyheter, inndelt etter en rekke teamer. Sånn sett er det ikke noe skakandes nytt ved den. Siden blander saker fra medier og blogger, som for eksempel på samlesiden for journalistikk. Layouten vitner om at siden er et ektefødt barn av RSS og widgets, som slekter mer på iGoogle enn Google News eller Yahoo News.

Beveggrunnen til folkene bak Alltop, som også har laget Truemors, er å få trafikk til sitt eget innhold:

We noticed that popurls sends Truemors as much traffic as Google. Clearly, he was onto something: Aggregate and display a bunch of sites for people, and they will come. This got us thinking about other topics that (a) have a large readership and (b) hasn’t been aggregated in an elegant and efficient manner, and we came up with idea of a doing a popurls of celebrity gossip sites. Then one thing led to another: Why not other topics like gaming, sports, politics, Macintosh, fashion, etc.?

Jeg synes presentasjonen på sidene er interessant. Alltop bruker selv analogien til å stå foran en hylle med blader og tidsskifter, og den er treffende. Sånn sett er nettstedet en mellomting mellom et nyhetssøk, siden du både er uavhengig av at søkeordet finnes i teksten på den enkelte saken, og en nyhetskatalog, siden du får enkeltsakene med løpende oppdatert og med full tittel.

Garr Reynolds skriver følgende om Alltop i sin blogg Presentation Zen:

Alltop (along with popurls) has been the first thing I check every morning since Guy Kawasaki asked me to preview it a couple of months ago. Yes, I have my blog feeder and a million other ways to keep up to date, but I like the way a lot of my favorite sites are displayed on Alltop. It's a very simple idea; maybe that's why I like it.

Nyheter i Google Earth

2008-04-11T12:30:00.003+02:00

Google Earth har fått et nytt lag som inneholder nyheter fra NY Times. Nyhetene oppdateres hvert kvarter. National Geographic har i flere år levert innhold til Google Earth, og her hjemme har blant andre Budstikka gjort det. Men NY Times er første mediehus som leverer oppdaterte nyheter til Google Earth.

Det er strengt tatt litt pussig at det har tatt så langt tid. Geo-tagging har vært et brennhett tema i nettpubliseringskretser en god stund, med hendelseskartet flere Edda-aviser har og skipstrafikk-kartet hos Stavanger Aftenblad som noen eksempler. Når stadig flere medier har som strategi å være tilstede på flest mulig platformer til enver tid leder dette kanskje til at flere kommer etter.

Les mer på Google Earth-bloggen.

Ny layout for Google advanced search

2008-03-31T09:39:00.012+02:00

Google har endret layout på sin avansert søk-side. Den nye layouten er ved første øyekast enklere, og vil nok være mer inutitiv i bruk for de fleste. Når jeg har undervist i nettsøking har layouten på den avanserte søkesiden vært vanskelig for mange å forstå. Mye av årsaken er at beskrivelsen for et valg har ligget til venstre på siden, mens nedtrekksmenyen der du gjør valget har vært plassert et sykke unna til høyre, slik det fortsatt er på den norske utgaven av siden.
Den nye layouten er mye klarere på dette punktet.

(Klikk på bildet for å få det større)

De har også gjort en opprydding i de etterhvert mange funksjonene på siden. Mens alle mulige valg tidligere lå synlig, er noen valg (som blant andre dato for publisering, hvor serveren sidene ligger på er lokalisert, og hvor på siden søkeordet ditt dukker opp) nå skjult bak en ekspansjonslenke.

Selv om oppryddingen i seg selv er et godt skritt i riktig retning er det en annen ting jeg liker spesielt godt. Øverst på siden er det et felt der søkestrengen til søket du lager dukker opp etterhvert som du gjør valg og innstillinger. Dermed har du mulighet til å lære søkesyntaksen, slik at du neste gang vet at du bare kan skrive eller når du vil bruke disse funksjonene. Det er ikke akkurat nybrottsarbeid: Søkestrengen dukket opp før også, men først på resultatsiden. Og Live Search har vist søkestrengen på denne måten i årevis i det de kaller sin "search builder" i det avanserte søket.

Foreløpig er endringen bare gjort på com-utgaven.

BBC lanserer forside der du kan velge innhold selv

2008-03-27T14:32:00.004+01:00

Bbc.co.uk lanserte i dag den nye forsiden sin der brukerne kan velge hvilket innhold de vil ha. Dette er ikke en helt ny idé. To av de som har hatt muligheten en stund er Google News og New York Times' "My times".

Den umiddelbare dommen etter å ha lekt med den nye BBC-siden noen minutter er at jeg liker NY Times bedre. Det er flere valg og enda mer mulighet til personalisering. Jeg savner for eksempel mulighetene til å få flere nyhetssaker, velge saker etter tema/stikkord, eller legge inn innhold fra andre siders feeder.

Skal du først gjøre noe personaliserbart må det være mulig å få innholdet helt personlig og individuelt. Her synes jeg ikke BBC går langt nok.

BBC går likevel et hakk lenger enn NY Times på et punkt. Der amerikanerne har dette på en side du aktivt må velge, er det selve hovedforsiden som er slik hos britene.

To saker om samme sak

2008-03-26T12:25:00.003+01:00

Paul Bradshaw gjør en interessant sammenligning av to forskjellige rapporter fra Afghanistan i sin Online journalism blog. Det ene er en videobloggpost fra ITV, den andre en mulitmediepakke fra Reuters. Begge tar sikte på å gi et "behind the scenes"-bilde fra krigen. Med særdeles forskjelig resultat.

Bradshaw skriver:

Now obviously the video blog and the multimedia interactive are different mediums with very different investments of time and money. But the reflectiveness of the Reuters piece could have just as easily been done with a video blog. In other words, a video blog doesn't have to be superficial.
Instead, ITV has opted for entertainment over insight -- which is understandable: that's what ITV News is known for, what its audience has perhaps come to expect. This is blog-as-diary rather than blog-as-journalism.

Gå til bloggen hans for å se de to sakene.

Gallica - The French revenge, med mer

2008-03-26T12:18:00.003+01:00

Med en solid bunke arbeid som venter på meg på skrivebordet har det ikke blitt tid til å blogge så mye. To do-lista har ikke akkurat blitt kortere av påskeferien.
Derfor blir det bare noen kjappe linjer om nye saker og ting i dag:

Gallica, Bibliothèque nationale de France digital library. Endelig har franskmennene lansert sitt lenge varslede alternativ til Google Books. Tre år etter de første meldingene har de ca 60 000 titler i hovedsak fra det frankse nasjonalbiblioteket ute. Les mer på Internetbrus.com

Betaling gir bedre brukerinnhold, ifølge Mobiljournalist.dk. De omtaler Skoeps.nl, et halvannet år gammelt nettsted som med gode resultater betaler 250 euro for beste brukervideo hver dag. Det er verken nytt eller overraskene at betaling hjelper. De fleste store medier i Norge har systemer for honorering av tips. Å betale såvidt mye hver dag er likevel ganske radikalt. Les mer om dette nettstedet og andre som tenker likt hos danskene

Gallica - The French revenge

2008-03-26T12:18:00.000+01:00

Googles site:-funksjon blir egen boks på resultatsiden

2008-03-10T15:16:00.006+01:00

Erfarne nettsøkere kjenner godt til Googles site:-operatør for å begrense søket til et enkelt nettsted eller landsdomene. (Skriv site:www.ij.no for bare å søke på IJs nettsider etter et eller annet begrep) Rett før helga begynte Google å lage en egen "Serach within this site-boks allerede i resultatlista når noen søkte etter bestemte amerikanske nettsteder. Som for eksempel NASA, Whitehouse, FAA, og Library of Congress:

I følge Googlebloggen har dette ført til at de som søker finner fram til nøyaktig den informasjonen på nettstedet de er ute etter.
Så langt ser det ut til å funke bare for offentlige amerikanske nettsider, men det kommer sikkert flere.

Eller du kan skrive site: og adressen selv :-)

Dansk blogg om journalistikk i nye medier

2008-03-04T14:48:00.003+01:00

Mine gode danske kolleger på Update, Danmarks IJ, har nylig startet gruppebloggen Journalist 2.0. Der skriver de om nye medier og den nye journalistrollen. Danskene var på WeMedia-konferansen i Florida og skriver mye interessant om den.

Innsyn i EU-dokumenter

2008-03-02T18:32:00.003+01:00

Ta en titt på Wobbing.eu, en nettside om offentlighetsspørsmål i EU. Navnet er nederlandsk journalistslang for å søke om innsyn.
Det heter "Wet van Openbaarheid van Bestuur", forkortet "WOB".

Nettstedet minner en del om norske offentlighet.no. På wobbing.eu finner du retningslinjer, rettigheter, klageinstanser og hjelp til klaging når du ikke får innsyn. De har også nyheter om offentlighet og en del bra lenker. Siden er drevet av den belgiske journalistikkstiftelsen Pascal Decroos Fund. Takk til Tommy Kaas for tipset.

Sosial nettverksanalyse som graveredskap

2008-03-02T16:04:00.005+01:00

En rekke av foredragene og seminarene her på Car har dreid seg om analyse av personers, og da særlig maktpersoners, sosiale nettverk. Metodikken er langt fra ny i journalistikken, men ikke brukt så mye i Norge. Et unntak er VGs dekning av nettverkene til Norges rikeste arvinger i fjor. Her fikk VG hjelp av danske Tommy Kaas fra Kaas og Mulvad til dataanalysen.

Her er to prosjekter basert på nettverksanalyse: They Rule og Super Rich Step into Political Vacuum.

Visualiseringen av sammenhengene egner seg dessuten godt for interaktive presentasjoner på nettet: Orange County Register: Mitch Gold's Network

Her i USA bruker mange programmet Ucinet til dette. Det er relativt komplisert programvare som ikke umiddelbart er forståelig for de av oss som ikke liker å lese instuksjonsbøker. Likevel er det verd slitet å lære seg det. Programmet gir deg store muligheter til å se sammenhenger og maktstrukturer som ikke er like åpenbare ellers.

Det er ganske arbeidskrevende å samle inn informasjon om folk og mate det inn i programmet, så dette er ikke noen enkel løsning for kjappe saker. Dessuten bør du sette deg litt inn i de metodiske prinsippene som sosiologer har utviklet for denne typen analyser.

IRE som arrangerer denne konferansen har en bra nettside med lenker, eksempler og veiledninger som gir en bra introduksjon til Social Network Analysis.

Blast from the past: Mindmapping

2008-03-02T15:24:00.003+01:00

Car 2008-konferansen nærmer seg slutten. I går på konferansens nest siste dag fikk jeg en skikkelig flashback til gamledager på en sesjon om mindmapping. Neil Reisner snakket om bruk av mindmaps som planleggings- og noteringsverktøy for journalister. Under studier tidlig på nittitallet gikk jeg på kurs og brukte mindmaps en del med varierende erfaringer. Da var det på papir, nå finnes det selvsagt en god del programvare som gjør jobbe. En av dem er Freemind som er som navnet tilsier gratis. En god del fine funksjoner sånn ved første blikk: enkelt å legge inn og organisere ideer og stikkord, lett å lenke ut fra minnnekartet til andre nettsider eller dokumenter, og muligheter til eksport til en rekke formater.

Så var det bruken da. Min erfaring fra analoge minnekart var at de funket best i planleggings- og idefaser. Kartene gjør det enklere å få oversikt og se sammenhenger enn mer lineære måter å notere åp. Mulighetene til å lenke opp annen informasjon gjør det også, vil jeg tro, egnet til å holde oversikt over prosjekter underveis.

iReport.com - CNN, borgerjournalistikk og hvor grensene går for ansvar i USA

2008-03-01T21:37:00.007+01:00

Det ser ut til at CNN endelig har fått troen på at mannen, og kvinnen, i gata kan være en god nyhetsressurs. Tidligere denne måneden lanserte nyhetsgiganten iReport.com i beta, med slagordet "Unfiltered. Unedited. News". Det interessante er vaskeseddelen som CNN har utstyrt siden med:

Welcome to a brand new beta site for uncensored, user-powered news. CNN built the tools, you take it from there. All the stories here are user-generated and instant: CNN does not vet or verify their authenticity or accuracy before they post. The ones with the "On CNN" stamp have been vetted and used in CNN news coverage.

Jeg har tidligere skrevet om begrepet borgerjournalistikk. Denne gangen er det inndelingen CNN gjør mellom brukerbidragene de ikke redigerer eller står inne for på noe vis, og de bidragene de velsigner med stempelet "On CNN". Flere ganger på her på CAR 2008 har innledere understreket hvordan jussen krever at redaksjonene forholder seg til brukerinnhold på sidene sine.

Så fort de begynner å redigere, sortere eller filtrere innhold og kommentarer fra brukerne får de juridisk ansvar for innholdet og kan bli saksøkt for ærekrenkelser på grunnlag av det. Dersom de holder seg helt unna er mediet å regne som en infrastrukturtilbyder og kan ikke holdes ansvarlig for innholde, på samme vis som teleselskapet ikke blir holdt ansvarlig for hva noen snakker om på telefonen.

Denne regelen kan få komiske konsekvenser: Daniel Lathrop i Seattle Post-Intelligencer trakk fram følgende eksempel: Kona hans hadde lagt ut noen bilder av katten deres på avisas brukergenererte sider. Daniel kunne ikke be henne fjerne bildene eller i det hele tatt snakke om bildene og hva han syntes om dem, fordi han som ansatt i avisa da i praksis redigerte innholdet og det ville være nok til at redaksjonen fikk juridisk ansvar for at alt som alle brukerne hadde publisert på sidene var korrekt.

Verktøy for å blogge fra konferanser

2008-03-01T21:19:00.002+01:00

Fra Car 2008 her i Houston blogger jeg på tradisjonell måte. Jeg skriver enkeltstående poster om ting jeg synes er interessant, enten i lunsjen, på ettermiddagen eller under seminarene om de ikke er så innmari interessante. Men andre vil ønske å dekke en konferanse som dette løpende, som om det var et sportsarrangement eller en annen nyhetshendelse. Det finnes flere verktøy til slik liveblogging som det kalles. Et av dem er coveritlive.com

Det du skriver publiseres løpende, nærmest som en IM-samtale. Du kan ha med videoer og bilder i tekstfeeden og stille spørsmål og meningsmålinger til leserne dine underveis. Når du er ferdig med å blogge kan du spille hele bloggposten om igjen som om det var en video og se hvordan forløpet utspant seg.

Kim Pearson hadde en fin liste med eksempler på journalistisk bruk av dette i en post om liveblogging på Emedia Tidbits-bloggen tidligere denne uka.

Wikier som samarbeidsplatform i redaksjonen

2008-02-29T17:05:00.004+01:00

Seattle Post-Intelligencer har begynt å bruke wikier som samarbeidsverktøy for reportere som jobber på samme sak eller stoffområde. De har en side på intranettet der reporterene skriver inn notater, ideer, planer, saksutkast, kommende avtaler eller hendelser osv.

Det finnes flere wikitjenester som er gratis og enkle å komme i gang med, som for eksempel wetpaint.com hvor du også kan begrense tilgangen til folk du inviterer. Dette kan være et godt, om ikke fullgodt, alternativ til MS Sharepoint eller tilsvarende, dyre, systemer.

Integrering av flash i kartpresentasjoner

2008-02-29T16:39:00.008+01:00

Mapping er, naturlig nok, et av de store temaene her på Car 2008. Redaksjoner over hele verden har de siste årene laget forskjellige prosjekter med Google Maps api, som for eksempel Stavanger Aftenblads AIS-oversikt over skipstrafikk. Men her i Houston får Yahoo, for en gangs skyld, mer åtgaum enn Google. Grunnen er at Yahoo Maps api gjør det mulig å legge flashpresentasjoner over kartet, i stedet for bare bilder eller forskjellige typer grafikk. Dermed kan man lage kule ting som dette. Mulighetene for journalistisk presentasjon er store.

Jeg har ikke testet Google mot Yahoo når det gjelder geografisk presisjon i Norge. Om noen har erfaring med det er det fint om dere legger inn en kommentar.

Firefox plugins og visualiseringer - datastøttet journalistikk the New York Times way

2008-02-29T01:09:00.005+01:00

Første dag av Car 2008 er over og blant høydepunktene i dag var seminaret med Tom Torok og Brian Hamman fra New York Times Torok er chief database editor og en trollmann med databaser og databehandling. Brian Hamman er "the new kid" om vi skal tro Toroks omtale av hva han driver med.

Blant verktøyene de har utviklet er en lenkegenerator som lenker databasene de har laget sammen med hverandre. Det virker som følger:

En reporter gjør et søk i en av de interne databasene, for eksempel den som viser hvem som har gitt hva til hvilken politisk kandidat i New Jersey. I resultatlista kommer blant annet hvem som har gitt, hvor mye, når de gjorde det, til hvem og hvem han eller hun jobber for. Over resultatlista kan du velge å samkjøre denne basen med et søk i basen over hvem som har fått offentlige kontrakter i samme stat. Resultatene i det første søket blir da automatisk lenker som du kan klikke på for å søke på det begrepet i den andre basen. Enkelt og svært effektiv.

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

En annen ting de jobber med å utvikle er plug ins til reporternes Firefox-nettlesere. Disse skal for eksempel kunne skrape en hel nettside og sende den inn i redaksjones databaser ved et lite klikk. En svært spennende tankegang.

Ellers hadde Tom Torok mye gildt å si om norske FASTs ESP internsøk. Systemets evne til å kategorisere ord i tekst som personnavn, steder, fenomenet, pengesummer osv var imponerende. Et sterkt verktøy for å lete etter sammenhenger i store tekstmengder. I praksis gir systemet deg mulighet til å søke i en mengde tekstdokumenter som om de var strukturerte databasser.

Også prisen var imponerende - i nabolaget av en kvart million dollar. Tom Toroks spådom er at denne teknologien kommer til å bli langt billigere når Microsoft kjøper opp Fast. Det er lov å håpe.

Car 2008: "Houston, we have a problem!"

2008-02-27T02:47:00.006+01:00

Klokka er tre på natta i Norge og i hodet mitt. Her i Houston er den bare åtte på kvelden. Jeg har akkurat ankommet for å delta på CAR 2008, den store årlige konferansen i USA for "computer assisted reporting" i regi av Investigative reporters and editors. Programmet lover godt med mange praktiske sesjoner:

One track of panels will show how mash-ups, wikis, interactive databases on the Web and other applications can help build and present investigative and in-depth stories. The top practitioners in the country and the world will be in Houston to lead this exciting track.

There also will be panels at which beat reporters can learn about databases for their areas of interests and how to analyze those databases to produce high-impact stories on a regular basis. Other sessions will address the interest and needs of editors ‑ who need to know how to ask the right questions and bulletproof CAR stories ‑ and of broadcast journalists who work under heavy deadline pressure.

Dette lover godt!

Jeg er her sammen med kollega Ståle de Lange Kofoed og sammen skal vi prøve å få blogget en del om godbitene fra konferansen. Men først skal jeg prøve å sove bort jetlagen.

Den frie ytringen stanser der andres makt over teknologien begynner

2008-02-21T21:32:00.008+01:00

Den som eier publiseringsutstyret kan bestemme hva som publiseres. I gamle dager eide avisene stort sett eid sin egen trykkpresse og kontrollerte dermed makten over hva som kom ut i det offentlige.

Internett har gitt alle adgang til å ytre seg. Langt de fleste ytrer seg på nettsider eller via tjenester de ikke eier selv. Skulle de av mer eller mindre gode grunner bli utestengt kan de alltids finne seg en annen plass å publisere innholdet sitt. Det eneste de taper er den informasjonen de har lagt ut på nettstedet de har mistet tilgang til.

Også mange nettmedier leier publiseringstjenester og serverplass av andre firmaer. Tekniske og økonomiske årsaker ligger bak. Men, dermed legger de også sin redaksjonelle frihet i hendene til firmaer som ikke styres av samme publisistiske prinsipper som dem selv. Og, med sine store innholdsmengder kan de ikke bare finne en ny publiseringstjeneste og droppe alt det gamle.

Et godt eksempel ble rapportert av NRK i dag. Organisasjonen Human Rights Service opplevde at nettsideleverandøren fjernet de omstridte Muhammed-karikaturene og redigerte stoffet på organisasjonens nettsider. I samme NRK-sak kommer det fram at store norske medier som VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 bruker eksterne firmaer til lagring. En parallell er at mange norske mediehus bruker det danske firmaet Xstream til publisering av video på nett.

I saker som er omstridte, på juridisk eller annet vis, er selvsagt ikke et tilfeldig internettfirma like gira på å havne i retten, møte boikott eller eventuell sabotasje i den frie presses navn som mediene er. Derfor bør medier nå som før sikre seg både kunnskap om og eierskap til publiseringsteknikken.

Teknologi er for viktig til å overlate til teknologene alene.

2008 - året da nettet (for alvor) ble mobilt?

2008-02-14T13:37:00.004+01:00

Jeg leste om denne på Internetbrus.com : Ericssons storkund: ”Internet är mobilen” Dette sier sjefen i det japanske releselskapet Softbank i Japan, Masayoshi Son på Mobile World Congress i Barcelona. Om det blir 2008 eller 2009 som for ettertiden blir stående som året da nettet for alvor ble mobilt er ikke så veldig interessant. Men det er interessant å se at stadig flere bruker mobilen som nettplatform. Det skyldes både nye mobilmodeller, andre duppeditter med nettilgang som Ipod Touch, bedre tilgang til trådløse nettverk flere steder, og at datatrafikk over 3g og 3,5g blir billigere.

Overgangen til "det mobile nettet" er et stort skritt, kanskje en av de store utviklingssprangene i mediehistorien. Jeg vet ikke hvem som først lanserte ideen om de tre store medierevolusjonene, men jeg har hørt den i flere foredrag:

1) Gutenbergs trykkpresse
Pressa gjorde det mulig for første gang å drive massekommunikasjon for en relativt billig penge. Som kjent er trykkekunsten en av forutsetningene for opplysningstiden, allmenn lesekyndighet, og demokratienes og industrisamfunnets framvekst.

2) Internett
Internett gjorde massekommunikasjonen toveis. I denne måten å tenke på er både radio og tv kun en forlengelse av trykkekunsten i den forstand at de er måter å sende et budskap ut til mange, og ikke en toveiskommunikasjon.

3) Mobilt internett
Alltid online - alltid tilgjengelig. For folk over 30 kan det høres ut som et mareritt. For folk under er det bare en måte å forholde seg til venner og verden på. Mobilen som nettplatform gjør nettets toveis massekommunikasjon stedsuavhengig og dermed også tidsuavhengig. Du sjekker ting når du trenger det, som for eksempel hvor nærmeste skobutikk er, når og hvor filmen du vil se går etc. Dessuten bruker du sosiale nettverkstjenester som du oppdaterer på farten. Eksempler er mobilutgaven til Facebook og Twitter.

Om Microsofts Yahoo-bud og Googles reaksjon

2008-02-06T11:20:00.001+01:00

Har ikke hatt tid til å skrive noe om Bill Gates forsøk på å kjøpe Yahoo og hva det måtte ha å si for søkeverdenen dessverre. Men pandia har en bra oppsummering.

Her er mer om saken fra svenske Internetbrus.com : Stor oro bland sökgiganterna.

Anonymisering og identifisering i googlingens tid

2008-01-24T14:52:00.000+01:00

I dekningen av lommemannensaken har så langt ingen medier gått ut med navnet på den siktede mannen. Men mange har likevel gått langt i å identifisere han, gjennom de detaljene de har publisert om vedkommende. Dette har mine kolleger på IJ Gunnar Bodahl-Johansen, Ståle de Lange Kofoed og jeg skrevet en kronikk som er publisert på Journalisten.no.

Du kan lese og delta i debatten i Journalistens artikkel om saken .

Gunnar har løst N95-mikrofonproblemet

2008-01-22T00:01:00.001+01:00

Endelig. Løsningen er like enkel som anvendelig. Der vi andre slet med loddebolt og et utall koblingsmuligheter, brukte Gunnar saks og en overgang. Langt enklere selvsagt Dermed er det duket for ekstern mikrofon på N95. Både med og uten tråd. Se videoen, gå til Gunnar Grønlunds blogg og gi han en klapp på skuldra.

Ingeningen ting er så deilig som en god powerpointpresentasjon

2008-01-20T19:50:00.000+01:00

OK. Det finnes sikkert ting som er bedre. Men powerpointpresentasjoner, eller Keynotepresentasjoner for macbrukere der ute, har et ufortjent dårlig rykte. Det er mange skakandes dårlige videofilmer og horrible tekster der ute, men ingen har lagt video eller skrift for hat av den grunn.

Jeg er en ivrig bruker av powerpoint i jobben, både til foredrag og kurs, og jobber relativt bevisst med hvordan jeg bruker formatet. Et bra sted for gode presentasjonstips er bloggen Presentation Zen som skrives av Garr Raynolds. Se for eksempel denne posten hvor han analyserer Steve Jobs presentasjon på Macworld nylig.

Jeg ble først oppmerksom på Presentation Zen gjennom bloggen til Eirik Solheim i NRK som blant annet har skrevet om hva du bør ha av ekstrautstyr til presentasjonene dine. Litt uenig med ham i valg av presenter. Jeg har hatt stor glede av min ganske mye rimeligere Targus som har musfunksjon, noe Logitech'en mangler. Her kan du forresten ser noen av Eiriks presentasjoner.

Ord folk bruker når de søker på nettet og hva de egentlig er ute etter

2008-01-20T19:40:00.000+01:00

Under digital sporhund-kursene på IJ understreker vi hele tiden hvor viktig et bevisst forhold til språk er når du søker på nettet. Søkemotorens et sentralt problem for å finne fram på nettet at søkemotoren ikke skjønner språk, mens vi bruker språk for å få den til å lete. Siden datamaskinene bare leter etter samme rekkefølge av tegn, skjønner den ikke at vi like gjerne er interessert i sider med ordet mineralvann når vi søker på ordet brus. Den skjønner forsåvidt heller ikke at vi bare vil ha informasjon drikken brus og ikke sider med informasjon om brus fra orgel eller fossefall.

Gerry McGovern presenterer en del data rundt et beslektet problem i bloggen sin. Det er en forskjell på hvilke ord folk bruker når de søker etter en vare eller tjeneste og hvilke ord de oppgir at de ønsker skal stå på nettsidene de vil fram til.

After polling over 2,000 people in 12 countries, we found that when planning a vacation, people preferred to read about “special offers” rather than “deals”. People thought that the word “deal” was a bit suspicious, like something a shady second-hand car salesman would sell you. Special offers, on the other hand, were, well, special.

According to Keyword Discovery, there were about 13,000 searches for “hotel deals” in a particular period, but NO searches for “hotel special offers.”

Dette leder selvsagt ut i elendigheten for de søk søker etter billige ferieopphold. Og siden spamdexing har vært et viktig prinsipp for søkemotorene det siste knappe tiåret, er det ikke store hjelpen å få der heller.

Så enn så lenge: Husk at du må kopiere språkbruken på den siden du er ute etter når du søker på nettet.

Hva skjedde med José Antonio Vargas?

2008-01-18T09:56:00.000+01:00

Før jul var det en god del oppmerksomhet rundt José Vargas, politisk reporter i The Washington Post. Han var hyret for og hyllet som mannen som skulle dekke politikk, presidentvalgkampen og internet, også kalt the youtube election. (CNN samarbeidet for eksempel med Youtube om den første store debatten mellom de republikanske kandidatene.)Ikke bare skulle José dekke fenomenet, han skulle også gjøre det via de nye kanalene, og bruke youtube mye. Det ble en god del oppmerksomhet rundt prosjektet.

Men på youtube-profilen hans nå er det lite stoff å finne; Sju videoer på fire måneder, hvorav den nyeste ble publisert lille julaften vitner ikke akkurat om en heseblesende nyhetsproduksjon. Et og annet har skjedd i valgkampen siden da. Han har skrevet en del i avisa siden da, men på youtube er det altså magert. La oss håpe han kommer sterkere tilbake. Prosjektet er interessant.

IJ arrangerer forresten en studietur til USA i mai der Youtube-valget blir et viktig tema.

Intervju på NRK P1s Kveldsåpent i kveld

2008-01-14T09:34:00.000+01:00

Ved et par anledninger er jeg blitt intervjuet av journalister om internettfenomener. Som gammel radiojournalist synes jeg det er ekstra moro å være på direkten i radio. Det får jeg sjanse til i kveld kl 20.00. Da skal jeg være med på Kveldsåpent i NRK for å snakke med programleder Eirik Kjos om nettfenomener gjennom tidene. Du kan høre programmet på P1 eller på NRKs nettradio.

NRK ber folket om hjelp til nettdesign

2008-01-11T11:25:00.000+01:00

NRK skal legge om nyhetsdesignen sin, og ber folket om hjelp. Det vil si, de ber leserne av bloggen NRK BETA om hjelp. Så langt har 18 kommentert, med til dels lange og godt begrunnede innspill. Enkel bruk av prinsippet at flere hoder tenker bedre enn få, eller crowdsourcing som det heter på fjongt. Godt tiltak!

Her er bloggposten og kommentarene.

Wikipedia mot Google: Wikia search lansert i alfaversjon

2008-01-07T16:12:00.000+01:00

Jimmy Wales, mannen bak Wikipedia og selskapet Wikia, lanserte i dag som annonsert en ny sosial søkemotor, Wikia Search, enn så lenge alfautgave. Som alt annet mannen tar i baserer søkemotoren seg på fellesskapets innsats for å bli bedre. Dette er ikke helt nytt: Som tidligere omtalt her i bloggen gjør blant andre Mahalo dette allerede.

I Search Wikia kan alle gi tilbakemeldinger på ranking av resultater, flertydighet i søkeord osv. I motsetning til de fleste andre søkemotorer er rangeringsalgoritmen offentlig tilgjengelig for den som forstår seg på slike ting.

Siden dette er en alfautgave er søkeresultatene så som så, men det litt av poenget, i følge Wikia:

"Of course, before we start, we have no user feedback data. So the results are pretty bad. But we expect them to improve rapidly in coming weeks, so please bookmark the site and return often."

Search Wikia - Om søkemotoren av de som står bak

Ikke alt Jimmy Wales tar i blir til gull. Det blir spennende å se om folk trykker denne søkemotoren like hardt til sine dugnadshjerter som Wikipedia. Jeg er ikke sikker: Det er mer umiddelbar og håndgripelig payoff når du redigerer et oppslag i wikipedia enn når du justerer et søkeresultat. Forsøket Wikinews har ikke opplevd store suksessen; Trafikkmessig er de litt mindre enn NRK og Aftenposten, ifølge Alexa. Med all respekt for Aftenposten og NRK, så er det lite å skryte av for et nyhetsnettsted som henvender seg til hele verden.

Sosial er årets nettord for 2007

2008-01-07T10:51:00.000+01:00

Fjoråret sto i fellesskapets og den felles skapingens tegn, om vi skal dømme ut fra hva folk søkte etter på nettet. Googles Zeitgeist har lansert listene over hva folk søkte etter i fjor. På lista over søkeord som økte mest i popularitet er åtte av de ti øverste ordene relatert til nettsteder som pusler med deling, nettverk eller IM-tjenester.

Her er lista for hele verden:
1) iphone
2) badoo
3) facebook
4) dailymotion
5) webkinz
6) youtube
7) ebuddy
8) second life
9) hi5
10) club penguin

Av disse er det bare to, iphone og webkinz, som ikke direkte er sosiale netttjenester. Ebuddy er en tjeneste der du kan koble deg på flere IM-tjenester samtidlig.

Mer statistikk: Google Zeitgeist 2007 (NB: For Norge er tallene for november foreløpig det nyeste)

Oppsummering fra årets ende

2008-01-05T00:28:00.000+01:00

Et nytt år er kommet og med det forhåpentlig litt mer tid i hverdagen til å skrive flere poster i bloggen. De siste fem-seks ukene før nyttår var mildt sagt magre i så måte. Derfor begynner jeg med å poste om forskjellige hendelser og nyhetere fra den siste måneden.

Google Knol
Google gikk midt i desember ut med nyheten om Google Knol. Knol skal være en ekspertskrevet wikipediaaktig informasjonsbase, der det kommer tydelig fram hvem som er forfatteren. Artiklene skal kunne være om hva som helst fra månelandingene til hvordan man syr i en knapp. Hver artikkel, eller wiki om du vil, kalles "en knol" som i knowledge. Imotsetning til i en wiki kan ikke hvem som helst endre innholdet i en knol men de kan kommentere og gi en rating. Når testingen er over skal hvem som helst kunne lage en knol, og bli kreditert som forfatter:

The key idea behind the knol project is to highlight authors. Books have authors' names right on the cover, news articles have bylines, scientific articles always have authors -- but somehow the web evolved without a strong standard to keep authors names highlighted. We believe that knowing who wrote what will significantly help users make better use of web content.

Knolene er ment å være det første den som søker etter noe på nettet har behov for å lese om temaet, så det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvilken ranking knolene vil få i søkeresultatene hos Google.

Jeg er langt fra sikker på hvor vellykket dette blir. Det er lett å mistenke Google for å misunne wikipedias suksess. (Som Lars Våge i Internetbrus.com påpeker virker det som Googlefolkene bare er sure fordi det ikke går å kjøpe wikipedia). Kanskje blir dette bare en ny Google Video-opplevelse. Det var så mislykket at Google kjøpte Youtube for milliarder for å komme på banen.

Mer på Googles blog; Encouraging people to contribute knowledge

Ask.com lar deg slette dine spor
I 2007 fikk søkemotorene og spesiellt Goolge mye kritikk for hvordan de lagrer informasjon om søkene folk gjør. Like før jul lanserte Ask.com sin Ask Eraser
som gjør at du kan søke uten at søkene logges. Du kan slå det på og av med en lenke oppe til høyre på forsiden til ask.com.. Med Ask Eraser slått på lover firamet å slette ip-nummeret ditt. cookies, brukeridentiteten, og hva du søkte på etter noen timer.

Ask har en større andel av brukerne sine i USA enn de andre amerikanske søkemotorene, men husk at de har flere europeiske utgaver. En annen kul nyhet fra Ask: På karttjenesten i mobilutgaven, m.ask.com, kan du nå få veibeskrivelser ved å lese inn hvor du er og hvor du vil hen. Langt mer snasent enn det litt stusselige karttilbudet 1881 har på sin mobilklient. Når vi snakker om kart har jeg forresten hatt store problemer med Google Maps-mobilklienten. Hvert eneste søk etter sted eller virksomhet har gitt helt hinsidens koko resultater. Veien til avinstallering var kort. Jeg har ennå ikke funnet noe godt alternativ.

Er borgerjournalistikken i ferd med å dø?

2007-12-19T15:53:00.000+01:00

Borgerjournalistikk, folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, citizen journalism. Nytt barn har mange navn. Mange har vært skeptiske og nå får disse ammunisjon fra en av bevegelsens egne. Steve Outing sier nå at han begynner å tro at for et mediehus å satse for mye på borgerne som journalister er feil. Stoffet blir bare dårligere.

Ikke vanskelig å være enig med ham i akkurat det, dersom vi tenker at "borgerne" skal lage stoff innenfor et mediehus med forventning om at det skal se ut proffe saker.

Det er likevel noe tidlig å erklære grasrotjournalistikken for helt død, selv om resultatene ennå ikke har blitt så bra som de ivrigste forkjemperne ser for seg.

Uansett: Jeg har aldri vært noen stor fan av begrepet grasrotjournalistikk. For det første er begrepet en selvmotsigelse. Dessuten, mener jeg, er det gal måte å utnytte brukernes kunnskap, innsats og informasjon på for en redaksjon.

Journalistikk er navnet på en virksomhet med spesifikke krav til etikk, kildekritikk, metode, uavhengighet, presentasjon, osv. Dersom stoffproduksjonen overholder disse kravene er det journalistikk, god eller dårlig. Dersom det er en ubetalt person som gjør det er han eller hun bare en frilanser med dårlig forretningssans.

Dersom stoffet ikke oppfyller kravene er det ikke journalistikk, men et utspill, en meningsytring, en informasjonsbit.

Jeg synes begrepet brukerinnhold er langt mer dekkende og mer presist, og dermed nyttigere å bruke. Og det viser forskjellen mellom hva som er faget journalistikk og hva som er kontakt og innholdsutveksling mellom redaksjon og kilde.

Mens grasrotjournalistikken hittil har vært relativt uinteressant, har brukerinnhold og den journalistiske utnyttelsen av det kommet langt. (Youtube er full av brukerinnhold, men grasrotjournalistikk er det ikke mye av.)

Et nylig eksemple i Norge er saken om vektere som la en person i bakken på åpen gate i Oslo. Den første videoen ble tatt av en Scanpix-fotograf, men en forbipasserende hadde også filmet hendelsen fra en annen vinkel og fra et tidligere tidspunkt, med starten på basketaket. Et annet eksempel er Ali Farah-saken, og det finnes flere saker der brukerne har bidradd med video, bilder, observasjoner, og annen informasjon, som så journalistene har bearbeidet og satt i sammenheng.

Et av de klassiske eksemplene i Norge er VG Netts dekning av Tsunami-katastrofen der redaksjonen gjennom bred kontakt med brukerne klarte å sette sammen en langt mer presis liste over savnede enn det UD og Kripos klarte flere dager senere. Aftenpostens reisesider der brukeren bidrar på mange vis er et annet eksempel.

Det er denne typen brukerinnhold som kan redde journalistikken, fordi det gjør den bedre.

Flere kilder kan umulig ikke gjøre saken din dårligere. Kombinasjonen av journalistisk metodikk og presentasjon på den ene siden og "hele folket" som bidrar med kildeinformasjon på den andre, er en sterkt våpen.

Les mer:

Steve Outing: An Important Lessong About Grassroots Media i Editor & Publisher
Citizen journalism on its way out? - sfnblog: "Citizen journalism on its way out? By Leah McBride Mensching, Friday 30 November 2007

Viktig seier for datastøttet journalistikk i Norge

2007-11-27T09:37:00.000+01:00

Asker og Bærumsbudstikke og deres eiendomsbase, utviklet av Espen Andersen, er ikke i strid med personvernloven. Det har nå både personvernnemnda og datatilsynet slått fast. Dermed har norske medier vunnet en viktig seier for åpen bruk av informasjon. Eiendomsbasen er et av de beste norske eksemplene på databasesentrert journalistikk. Gjennom redaksjonens journalistiske programmering og tilrettelegging av informasjon kan publikum utforske sammenhenger og trender i eiendomsmarkedet i Asker og Bærum over de siste årene.

Leverandøren av grunnlagstallene, Norsk Eiendomsinformasjon (NE), hadde klagd inn Budstikka til datatilsynet, fordi NE mente at eiendomsbasen ikke var et journalistisk produkt, men bare et forretningstilbud avisa drev med for å få bedre annonseinntekter. Det ville NE ikke ha noe av at avisa gjorde, hvertfall ikke uten å betale mer til NE.

Nå har NE tapt både hos datatilsynet og klageinstansen personvernnemnda. Nemndas begrunnelse gir en viktig presisering for norske medier:

Personvernnemnda mener Budstikkas eiendomsbase er et journalistisk produkt som har blitt redaksjonelt bearbeidet, men påpeker i tillegg at redaksjonell bearbeidelse uansett ikke er et krav etter loven. Også gjengivelse av rene faktaopplysninger, som for eksempel resultatlister, kan være journalistisk virksomhet

Pressemeldingen om saken: Eiendomsoverdragelser på Internett - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

Folk er flinke og vil vel

2007-11-21T12:15:00.000+01:00

Internetbrus-gutta har funnet fram til interessant forskning om hvordan folk kan gjøre søkene bedre. Det har vært flere søkemotorer som har prøvd seg på såkalte sosiale søkemotorer, der menneskelige vurderinger av siders innhold påvirker søkeresultatet. Ingen av dem har så langt slått skikkelig an. Både fordi de ikke klarer å hamle opp med Google og desslike i popularitet, og fordi de ikke får nok folk til å vurdere sider for seg.

Det amerikanske forskningsprosjektet på Stanford som Internetbrus viser til tar en annen angrepsmetode. De ser hva som skjer om en tradisjonell rent maskinstyrt søkemotor også henter informasjon fra del.icio.us. Resultatet er både oppløftende og nedslående. Selv i store del.icio.us var det ikke nok taggede sider til i særlig grad å gjøre søkene bedre.

MEN: Undersøkelsen viser også at de taggede sidene i stor grad er merket med relevante søkeord, og at ordet siden er tagget med i svært mange tilfeller ikke er nevnt på siden. Dermed gjør taggingen søket bedre. Søkemotoren kan bare lete etter ord på siden, og ikke etter hva siden egentlig handler om.

I tillegg til å vise at brukerne av sosiale bokmerketjenester vil vel og tagger etter beste evne, er resulatet et spak på leggen til visse bibliotekarer og andre informasjonsproffer som lenge har hevdet at det å la noen kategorisere informasjon uten først å kunne dewey-systemet på rams er den sikre vei til fortapelsen for internett.

Kan sociala bokmärkestjänster förbättra sökningen? | internetbrus

- Endelig kan kanskje tv-nyhetene bli like seriøse som nettutgaven

2007-11-16T10:11:00.000+01:00

Utsagnet i overskriften er en reaksjon fra BBC-brukeren Allison på at BBC nå har integrert nyhetsredaksjonene for nett, radio og tv. BBC reorganiserte nyhetsarbeidet tidligere denne uka. Fra å ha en haug nyhetsredaksjoner som (dobbelt-)arbeidet uavhengig av hverandre er dette nå stoda, ifølge Head of BBC Newsroom, Peter Horrocks:

• The multimedia newsroom comprises the BBC News website, the radio summaries and bulletins (except for Radio 1), BBC World Service news, BBC News 24, BBC World, BBC Breakfast and the bulletins on BBC One at 1, 6 and 10, among others.

• The multimedia programmes departments contains Five Live, the Today programme, World at One, Newsbeat, Newshour, Newsnight, Panorama, the Andrew Marr Show, Hardtalk and a wide range of other diverse programmes.

Jeg lar i denne omgangen være usagt hvor mye av samordningen som kommer fordi BBCs må spare to milliarder pund de neste seks årene.

Det interessante i denne omgangen er reaksjonen fra en av brukeren, Allison:

* 1.
* At 10:10 AM on 12 Nov 2007,
* Alison wrote:

I hope that the TV news will now become less "tabloi" and more considered like the website. I have been relying more on the website in recent time as the TV news especially at 6 uses sensentionalist headlines that are not backed up by the etails of the story.

An example was in the summer floods when the people affecte all talke about community spirit and how thay felt local and national government ha worked hard to help. The BBC reporters spent their time trying to get someone to blame Downing Street.

Søkeskyer - search clouds

2007-11-01T15:31:00.000+01:00

Søkemotoren Quintura.com har viser deg søkeresultater i søkeskyer, a la de såkalte tag cloud'ene som den i høyremargen på denne bloggen. Over her ser du eksempel på søkeskyen for søkeordene .

Du får en vanlig resultatliste i tillegg til skyen. Samtidig gir de deg muligheten til å lage skyen din, sende den til noen på epost eller lime den inn i en blog eller på en annen nettside gjennom embed-funksjonen. Prøv selv på www.quintura.com

Fullt utstyr for den mobile reporter med en Nokia N95

2007-11-01T15:12:00.001+01:00

Min gode venn Gunnar har skrevet i videojournalisbloggen sin om Reuter og Nokias samarbeid om å lage utstyr for den mobile reporter. Sjekk ut utstyret som virkelig gjør en N95 til en journalistisk mobil arbeidsstasjon, uavnhengig av sted og strøm (så lenge du har mobildekning nok til å få sendt hjem saken).

Jeg savner et par gode øretelefoner i settet. Det ville være til god hjel når du skal redigere video og lyd på telefonen. Sjekk min post fra mai om videokvaliteten på N95

Her er lenke til Reuters' Mojo-prosjekt.

Hør meg på P2s Kulturnytt

2007-10-31T14:27:00.000+01:00

Nå i ettermiddag skal jeg delta i P2s Kulturnytt for å snakke om web 2.0 og hvordan det påvirker de tradisjonelle journalistiske bedriftene. Bakgrunnen er opprøret blant britiske journalister, blant annet omtalt i Journalisten. Slå på radioen rett over 15.00 eller hør på nettradioen til NRK både under og etter.

Wall Street Journal gratis fra nå

2007-10-18T11:21:00.000+02:00

Wall Street Journal - WSJ.com

Wall Street Journal har fra i dag kuttet ut betaling for innhold på nett. Tidligere i høst gjorde New York Times det samme. Beslutningen kommer etter følgende erkjennelse: Potensielle reklameinntekter fra et større gratispublikum er større enn inntektene fra et lite betalende publikum.

Ny journalistisk jobb: Søkeredaktør

2007-10-17T21:52:00.000+02:00

internetbrus.com - Svensk blogg om söktjänster och sökning på Internet » Blog Archive » Martin Jönsson slår ett slag för beteckningen sökredaktör

Både den svenske søkebloggen internetbrus og norske Pandia slår et slag for ideen om at medier bør skaffe seg søkeredaktører. Oppgaven skal være å drive søkemotoroptimalisering, sørge for at eget nettsted er lett å søke i og få journalistene til å skrive tekster som er mer søkemotorvennlige. I det siste tilfellet viser Martin Jönsson, mannen som lanserte jobbtittelen, til et talende eksempel:

När The Times tvingade rubriksättarna att skriva "Britney Spears" i rubrikerna istället för bara "Britney" ledde det till att besöken via sökmotorerna ökade med 21 procent på bara en månad.

Forståelsen for hvordan folk søker og hvordan artikler og reportasjer kan gjøres lettere å finne er terra incognita for journalister flest.

Lars Iselid fra Internetbrus utdyper Jönssons idé og lister opp følgende kompetansebehov for en søkeredaktør:

1.sökbarheten via sökmotorerna på nätet dvs. den externa sökbarheten
2.sökbarheten intern på webbplatsen dvs. den interna sökbarheten
3.kunnig på att skriva för läsarna och för sökmotorerna

Men gjengivelsen i disse to bloggene, og originalinnlegget fra Svenska Dagbladet, ser bort fra en viktig funksjon som de aller fleste redaksjoner og journalister er for dårlige til i dag, nemlig å søke selv.

Mange saker kunne vært bedre, uten særlig bruk av tid eller ressurser, dersom journalister var flinkere til å søke målrettet og effektivt på nettet. Historien er full av saker der et raskt søk ville hindret journalistene fra å blamere seg. (Et klassisk eksempel er påstanden om at blondinene vil dø ut som BBC og en haug andre norske som utelandske medier gikk på).

Dessuten er finnes det nyheter om nettet og på nettet som du bare ikke finner andre steder. Et ferkst norsk eksempel er Romerikes Blads oppslag om den lokale dekkgründeren Tommy Sharifs nye tilbud Pakkisvask. Utgangspunktet for saken er et dypt webbsøk, og den ville ikke kommet nå om ikke journalistene bak hadde spesialkunnskapen om hvordan man kan søke seg fram til denne typen informasjon. (I åpenhetens navn må jeg få påpeket at saken ble til i forbindelse med at min kollega på IJ Ståle de Lange Kofoed holdt nettsøkekurset Digital sporhund for redaksjonen.)

Akkurat denne saken er relativt hverdagslig og i den store sammenhengen likegyldig. Men likefullt talende: Behovet for kunnskap om søking på nettet er stort i redaksjonene. En søkeredaktør kunne også spille en viktig rolle i den sammenhengen.

Google tester ut nye måter å vise resulater på

2007-10-16T10:27:00.000+02:00

Her kommer endelig en oppdatering etter noen ukers fravær. Men selv om jeg ikke skriver om det skjer det likevel ting der ute. Google har sparket litt liv i Google labs igjen etter at de ikke har lansert særlig mye nytt der på lenge.

Siste tilskudd er et eksperiment rundt resultatvisning for et vanlig websøk, enten som en klassisk liste, en tidslinje, et kart eller såkalt infovisning. Tidslinje og kart skulle være selvforklarende. I Infoview kan man utheve spesiell informasjon i resultatene som f.eks datoer, mål/vekt, bilder.

Her er et eksempel med søkeordene Thor Heyerdahl

Timeline- og kartvisningene egner seg åpenbart best til søk etter fenomener som har en utstrekning i enten tid eller rom. Jeg synes visningene gir en annen og nyttig innfallsvinkel til stoffet. Et rom for uklarhet er selvsagt at tidslinjen kun viser årstall (eller tall med liknende format) som er nevnt i teksten, usortert og uten tanke for hva tekstene omtaler. I dette eksempelet får vi altså en tidslinje over historiske fenomener Thor Heyerdahl har jobbet med og hans liv. Ikke enten eller, slik man kanskje kunne ønske.

Eksperimentet rundt visningen av resultater er bare et av flere nye prosjekter i Google Labs. Her er oversikt over flere.

Google Custom Search

2007-09-19T05:37:00.000+02:00

Google har en stund nå latt folk få lage sine egne spesialtilpassede søkemotorer med Google Custom Search. Du kan triske og mikse med farger og layout, og avgrense hvilke domener søket skal omfatte. Er det en håndfull steder du ofte leter etter infomasjon i kan du altså, realtivt enkelt og uten behov for noe datakunnskap, lage din egen spesialsøkemotor akkurat for de sidene du ønsker (Evt alle sider på webben men med prioritet på sider du har valgt.

I bunn og grunn er brukergrensesnittet og avgrensningen du lager. Selve basen med indekserte websider er Googles gode gamle. Jeg har nyss laget en søkemotor som bare leter i en håndfull sider som skriver om søkemotorkunnskap. Dere finner mitt custom googlesøk i margen til høyre.

Windows Live lanserer automatisk oversetting

2007-09-12T14:19:00.001+02:00

Google har hatt sin egen utgave, og Yahoo og Altavista har hatt det lenge gjennom babelfish. Endelig lanserer også Windows Live en automatisk oversetter. Den er så langt jeg kan se ikke like integret som hos Google og tar færre språk. Jeg har ikke fått fintestet den, men som de fleste slike automatiske tjenester oversetter også denne bare ord for ord, og ikke mening. Dermed kan det bli noen pussige utslag. Likefullt er det, om man tar det for det det er, et hendig verktøy for å orientere seg i informasjon på et språk man ikke forstår.

Amazon lanserer verktøy for crowdsourcing

2007-09-12T14:03:00.000+02:00

På linje med The Long tail har boka The Wisdom of Crowds skapt et buzz word og en intelektuell underbygning for brukerjournalistikken. Crowdsourcing er et beselktet begrep. Nå har Amazon laget et system for croudsourcing: mturk.com. Her kan du legge inn en oppgave og brukerne er med å løse den. Akkurat nå brukes systemet blant annet for å lete etter en savnet flyger i Nevada. Steve Fosset forsvant i ørkenen med småflyet sitt uten å ha gitt beskjed om nøyaktig rute han skulle fly. Gjennom nettstedet kan folk over hele verden hjelpe til med å gå gjennom satellittbilder i jakt på spor etter mannen og flyet. Hver bruker sjekker så mange bilder som han eller hun orker. Til sammen blir tusenvis av bilder gjennomgått langt raskere enn det redningsmannskapene selv ville makte. Dessuten er søket koblet opp mot Google Earth så du kan lete der også.

Google News begynner å hoste stoff fra de store byråene.

2007-09-01T22:51:00.000+02:00

En nyhet i dag som på sikt kan være en utfordring for de tradisjonelle nyhetsmediene på nett: Google News begynner å publisere nyheter fra de største engelskspråklige nyhetsbyråene. Tidligere har Google News pekt videre til andre nettsteder for alle sakene de plukker opp i Google News; Heretter blir saker fra AFP, AP, Canadian Press og Press Association of Britain publisert på Googles egne servere og det er her du havner når du klikker på en sak fra en av disse byråene. Det kommer sikkert flere redaksjoner inn i denne avtalen. Når alle store og viktige land er unnagjort kommer sikkert en henvendelse til NTB.

Hva betyr så det:

1) Google tar mer av trafikken og dermed reklamekronene.
2) Google fortsetter å bli mer å mer et medieselskap. Det er lenge siden de bare drev med søk.
3) Nyhetsnettsteder som i større eller mindre grad publiserer byråstoff bør ta noen grep for å beholde et særpreg og et fortrinn. Enten videreforedle byråstoffet eller satse mer på eget stoff.

De tradisjonelle nyhetsredaksjonene er utvilsomt bedre skikket til å drive seriøs og kritisk nyhetsjournalistikk en Google. Men dem som finner nyhetene sine gjennom Google News gir en halv ert i det. Hvor mange bruker Google News vs andre medier? Her er en sammenligning mellom trafikken på CNN.com og Google News. Sistnevnte i rødt:

Gi bort nyhetssakene dine til alle og få hengivne brukere

2007-08-30T19:34:00.000+02:00

Gode rss-feeder og gjennomtenkt atomisering av stoffet som en redaksjon publiserer gir stoffet merverdi og gir brukerne sjansen til å utnytte det slik de selv har best bruk for. Et veldig talende eksempel på dette ble omtalt i bloggen Emedia Tidbits nylig: Serendipity and Feed Syndication

Norske redaksjoner er jevnt over dårlige til å tilrettelegge stoffet sitt i rss-feeder. Stort sett tvinger alle deg til å abonnere på stoffet ut fra seksjonene de har organisert nettutgaven sin i. Du må ta alt om kultur, alt utenriks osv. Jeg ønsker meg muligheten til å kunne lage min egen feed av nettavisens innhold ut fra mine egne (sære)ønsker. Jeg vil for eksempel ha alt Ulf Andenæs i Aftenposten skriver om Øst-Europa, men ikke noe av det han skriver om USA. Jeg vil ha kulturstoff fra NRK, men ikke når det omtaler popmusikk. Osv osv. Men det er det ingen som gir meg :-( Det går an å få skreddersydde feeder i dag dag ved å filtrere stoffet gjennom andres tjenester, for eksempel Sesams Nyhetssøk og så lage en feed av resultatet, men dette krever en del mekk og er unødig upraktisk i lengden.

Dersom du ikke vet hva rss er så sjekk denne videoen som jeg fant den via Eirikso:

Videoen "The Machine is us/ing us" er blitt smått legendarisk på Youtube. Forklarer hva dette dreier seg om:

Kart og journalistikk på nettet

2007-08-30T09:53:00.000+02:00

Kom over denne lenka i dag som er relevant for det jeg skrev om Google maps for noen dager siden. For den som ikke bare vil ha et kart inn på siden sin, men også egen informasjon inn i kartene må du gjøre litt mer enn jeg beskrev da. Journalist Espen Andersen i Budstikka.no er en av pionerene i Norge på moderne datastøttet journalistikk. På sin egen nettside har han lagt ut en god beskrivelse på hvordan du gjør det. Noen eksempler på det han har laget er hendelseskartet til budstikka.no Espen har også knyttet en del saker i Budstikka opp mot Google Earth.

God flash-journalistikk

2007-08-29T18:42:00.001+02:00

For tjue år siden blir en kvinne drept og dumpet i en kanal i Florida. Ektemannen blir dømt til livstid i fengsel, uten at fysiske bevis knytter ham til drapet. Nettutgaven til avisa St. Petersburg Times har laget en "special report" om drapet og dommen. I tillegg til at dette er veldig bra journalistisk flashdesign, viser denne saken nettets store styrke som journalistisk medium. Du kan vise fram alt kildematerialet og la leseren selv få gjøre seg opp en mening. Det bryter mot de gamle metodene der journalister måtte sile og velge på grunn av plassmangel. På nettet har du plass til alt du vil. Da blir den journalistiske utfordringen å strukturere stoffet og lage sammenhenger som gjør det mulig for leserne å navigere seg gjennom stoffet på en fornutig og effektiv måte. Nettjournalistikkguru Adrian Holovaty har skrevet en god del om dette i bloggen sin. Blant annet i dette innlegget: A fundamental way newspaper sites need to change

Redesign av nettsider er en dårlig ide

2007-08-29T18:02:00.000+02:00

"Redesign av sidene dine bør være en absolutt siste utvei. Stort sett er redesign et uttrykk for at det har kommet nye sjefer eller at webutviklerne kjeder seg på jobben." Utsagnet kommer fra Gerry McGovern som skriver dette på bloggen sin "New Thinking". Han mener redesign av sider som ikke funker ofte er som å male over råtne kledningsbord og tro at huset blir bedre.

Poenget er: Utvikling av gode nettsider og god nettkommunikasjon er en prosess som må pågå hele tiden. Det er innholdsproduksjonen og infrastukturen som ligger under som er avgjørende, påpeker McGovern. Forsåvidt ikke en skremmende unik innsikt, men det er greit å bli minnet på det.

Dette gjelder selvsagt for nyhetsnettsteder. Folk kommer ikke til nettstedet ditt utelukkende for designet. Det er alltid innholdet de kommer for. Men å tro at designet ikke betyr noe er å skyte seg selv i foten. Det hjelper ikke med knakende godt innhold laget av dyktige og godt organiserte folk, om designet ikke er lett og intuitivt å bruke. Dersom to like innhold presenteres forskjellig vil design og brukervennlighet avgjøre. Samt en del word of mouth og hype selvsagt.

Litt i samme gate er et annet innlegg på samme blogg: The best websites are useful and ugly. Det får meg til å tenke på hva Torry Pedersen sa under vj-konferansen på IJ i april 2007:

- Jeg kjemper hver dag mot folk i staben for å beholde den stygge forsida vår.

Dette fra redaktøren av Norges mest besøkte nettavis.

New Thinking by Gerry McGovern: Web redesign is bad strategy

Tafiti - Ny søkemotor fra Microsoft

2007-08-27T14:47:00.001+02:00

Microsoft har lansert søkemotoren Tafiti. Eller rettere sagt, søkegrensesnittet Tafiti, for det er presentasjonen av søkeresultatene som er nytt og annerledes. Selve nettsøket er hentet fra Windows Live. Tafiti har en visuel og grafisk ganske elegant måte å presentere søkeresultatene og den gir deg mulighet til å spare resultater ved å dra dem bort til høyremargen. Du kan velge mellom listevisning eller presentasjon av resultatene i et trediagram. Jeg har ikke fått fintestet ennå, men det er lett å bla i resultatene og filtrere mellom bildesøk, nettsøk, boksøk og søk i feeder blant annet. Ulempen med Tafiti er at du må installere Microsoftprogrammet Silverlight for å få det til å virke. Lurer du på mer om bruk, sjekk ut Tafitis egen faq.

Slik får du Google Map på siden din på 15 sekunder

2007-08-27T13:50:00.000+02:00

Google har lansert en enkel mulighet til å lime inn et interaktivt kart på hvilken som helst nettside. Gjør et søk i Google Maps, enten på sted, virksomhet eller kjørerute, og klikk på "link to this page". I tillegg til lenka til kartet får du da en html-bit du kan lime inn på sida di, og du får mulighet til å endre størrelse osv på kartet. Du kan selvsagt også velge om du vil ha kart, satellitt-/flyfoto eller hybridvisning. Du kan velge mellom 16 forskjellige landutgaver av Google Maps, inkludert den norske.

Her kan du for eksempel se hvor jeg sitter og skriver dette blogginnlegget:

View Larger Map

Pandia har snappet opp denne nyheten før meg. Derfor peker jeg dit og ikke rett til Googles pressemelding: » Google makes it easier to embed maps in web pages

Google News henter stoff fra youtube

2007-08-24T13:04:00.000+02:00

Googles nyhetssøkemotor har begynt å scanne datterselskapet Youtube etter stoff. Foreløpig er det et testprogram der de henter stoff fra bestemte samarbeidspartnere som Reuters og CBS. At de to Google -underbrukene News og Youtube knyttes sammen er ingen stor overraskelse. Det er verd å merke seg at de store nyhetsprodusentene i økende gir bort stoffet sitt "gratis" til et annet nettsted som Youtube. Det bryter med tradisjonell merkevaretankegang, men gjør at de når et utrolig mye større potensielt publikum enn bare på egne sider.

Mer her:
journalism.co.uk :: Google News adds YouTube clips

Google mellom himmel og jord

2007-08-24T11:37:00.000+02:00

Som om ikke høyoppløselige bilder av hver eneste krik og krok av jordoverflaten var nok: Google Earth har lagt til bilder av stjernekart i applikasjonen. Det er bare å laste ned siste versjon av programmet, slå på David Bowies Space Oddity og surfe mellom stjernene. Eller du kan lese om det i NY Times: In Google Earth, a Service for Scanning the Heavens

Kampen mellom medieselskaper og teleselskaper om makta på nettet

2007-06-22T11:30:00.000+02:00

Korean newspapers impose time restrictions on web portals - Editors Weblog

Koreanske nettmedier har mindre besøk og dermed en svakere stilling enn nettportalene i landet. Brukerne holder seg på portalene fordi de får nyhetene der. Nå har altså mediene og portlene kommet til en enighet om hvor lenge portalene kan vise nyhetsstoffet. Portalene eies i stor grad av teleselskapene. Denne konflikten i Sør-Korea er illustrerende for kampen om mediehegemoniet på nettet som nå kjempes mellom teleselskapene og medieselskapene, også her i Norge. For få dager siden ble det kjent at Telenor vil begynne å kreve betalt av innholdleverandører for at de bruker telenors nett til å formidle stoffet sitt på nettet. Dette har selvsagt og heldigvis vakt harme. Slik betaling bryter nettets grunnleggende mekanikk, og vitner om foreldet tenkning i Telenor. De vil prioritere de store som kan betale, mens nettes suksess er basert på to ting: At mange små kan bidra med og skaffe seg den informasjonen de ønsker på lik for med de få store, og at ting er gratis. Mens stadig flere beveger seg inn i gratisøkonomien der folk betaler med sin oppmerksomhet, tenker Telenor en gammeldags analog kaptialisme.

Flere mobiltv-brukere i Sør-Korea

2007-06-21T12:15:00.001+02:00

I starten av mai var jeg og en gruppe norske journalister på studietur til Sør-Korea blant annet for å lære mer om tv på mobilen, såkalt digital media broadcasting forkortet dmb. Da fikk vi opplyst at det var fire millioner brukere av mobiltv av en befolkning på ca 40 millioner. Nye tall viser at det nå er seks millioner brukere. Mer informasjon finner du på bloggen Telecoms Korea som skrives av Yunho Chung, som også tilrettela studieturen for oss på Institutt for Journalistikk.

Se videoer fra World Editors Forum i Cape Town

2007-06-21T12:05:00.000+02:00

Tidligere i juni gikk World Editor Forum 2007 av stabelen i Cape Town. Konferansen samlet redaktører fra hele verden for å snakke om blant annet kvalitet i journalistikk, brukerskapt innhold og framtidens journalistikk. Det finnes en god del dokumentasjon og opptak fra konferansen på fra flere brukere på Youtube der du også finner videoer fra Journalism.co.uk . Dessuten er det en god del skriftlig dokumentasjon på Editors' weblog.

Kan Google se inn i soverommet ditt, og bør du bekymre deg for det?

2007-06-20T12:33:00.001+02:00

I kveld skal jeg være med på radioprogrammet Kveldsåpent (NRK P1) for å snakke om den nye funksjonen street view i Google Maps. I likhet med A9.com og Windows Local Search før dem har Google nå tatt bilder av alle hus i alle gater i en rekke amerikanske byer og koblet dem til kartsøket sitt slik at du kan "gå" opp og ned gatene og se deg rundt. Metoden er relativt enkel:
De har koblet et spesialkamera til en bil som kjører rundt og tar bilder samtidig som de registrerer gps-data for hvert bilde.

Men - å ta så mange bilder i større og mindre byer fører uvergelig til at folk blir fotografert i mer eller mindre pinlige situasjoner, mens de kler på/av seg innenfor soveromsvinduet, tisser på offentlig sted osv. Magasinet Wired samler på eksempler på pinlige eller rare situasjoner funnet i Street View.

Det er klart det er pinlig for de som blir tatt bilde av. Det er ikke moro å få offentlighetes lys over såvidt private sysler. Men om du er så bekymret for uønsket oppmerksomhet kan det være en idé å holde private gjerninger til det private rom. Kler du av deg med åpent vindu må du regne med at noen ser deg. Tisser du på offentlig sted så gjør du det nettopp offenlig.

Så har du selvsagt maks uflaks når kamerabilen fra verdens største søkemotorselskap farer forbi akkurat i det øyeblikket. Men er det overvåking vi bør bekymre oss for? Neppe - det er ikke systematisk og det er tilfeldig. Du har rett og slett uflaks. Det kan enkelt forhindres med å oppføre seg skikkelig på offentlig plass. Den statistiske sjansen for den jevne amerikaner for å bli avbildet av Google i uheldige omstendigheter på offentlig sted er dessuten langt mindre enn å bli utsatt for grov vold eller kvestet i trafikken. Google sier de vil fjerne "upassende" bilder. Men det kan nok vise seg å være en vanskelig øvelse. De krever svært mye dokumentasjon på at du som klager er deg selv. (I mellomtiden kan både den ene og den andre kopiere bildet og publiserer det på annet hold, utenfor Googles kontroll.)

Åkke som; det finnes så mye annet jeg heller ville bruke tid på å engste meg for. Du bør være langt mer bekymret over alle mer eller mindre offisielle overvåkningskameraene som finnes, alle bompasseringer med bilen som registreres, hvordan teleselskapene kan følge dine bevegelser så lenge du har mobilen i lomma, hvordan det amerikanske etterretningsbyrået NSA overvåker mobil- og internettrafikk, og ikke minst hvordan hvem som helst kan ta bilde av deg med mobilen selv i ganske private situasjoner og publisere dem for all verden. Her er det all mulig grunn til bekymring fordi hverdagen din er gjennomsyret av dette.

Det synes også datatilsynet som har skrevet om det i sin siste personverrapport, samt har laget nettstedet dubestemmer.no (beregnet på ungdom) om hvor grensene går.

Vi må venne oss til at vi lever i en annen offentlighet enn før. Når vi står på busstasjonen eller sitter i parken, er vi ikke lenger i en lokal offentlighet med en omkrets på noen hundre meter, men i en gobal offentlighet. Den globale offentlighet med Googles Street view, kartsøk med satellittbilder, kameramobiler som tar bilder som legges ut på ymse nettsider, for eksempel youtube og flickr setter nye krav til oss. Ikke minst til hva vi tar bilde av og publiserer. Det er mange eksempler på barn og ungdom som mobbes ved at bilder fra voldsepisoder, eller andre personlige bilder havner på nett eller spres fra mobil til mobil.

Norske medier har over de siste hundre år kultivert en publiseringsetikk i Vær Varsom-plakaten. Når alle kan publiserer må vi også ta det ansvaret som følger med. Feiltrinn vil skje. Men den enkelte av oss har et ansvar for å sørge for at det blir så få som mulig.

----------------

Også amerikanske myndigheter har betenkeligheter med Street View-tilbudet: Department of Homeland Security mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for nasjonen. Dessuten har flere advokater i erstatningssøksmålets hjemland begynynt å rasle med sablene. Nok en ting å bekymre seg for er at Google tar vare på alle nettsøkene dine, og kan dermed se hva du har søkt på lenge etter at du har glemt det. De annnonserte for en ukes tid siden at de nå "bare" vil ta vare på dem i 18 måneder, imotsetning til 18 til 24 måneder slik de har gjort før.

Heinrich Stammler-kontroversen

2007-06-19T19:26:00.000+02:00

Forrige tirsdag var jeg på et forskningsseminar om nettsamfunn der Marius Arnesen fra NRK Utvikling snakket om blant annet hvordan NRK deler stoff via sin kanal på Youtube. Der har NRKs nye fenomen Heinrich Stammler fått stor oppmerksomhet. Heinrich er en figur fra programmet Kompani Knutsen på P3 som nå finnes i videoen Party With Beer, en reklame for et kommende talkshow på NRK til høsten. Videoen har fått masse reaksjoner, blant annet fordi de tegnede figurene er nakne nedentil, noe som faller amerikanerne tungt for brystet. Det interessante er at norske NRK gjennom youtube skaper debatt på et annet kontinent med en trailer for et program som ennå ikke er sett. Et godt argument for å dele stoffet sitt for å få flere seere. Hvertfall for NRK som ikke mister reklameinntekter ved at folk ser stoffet et annet sted enn på tvskjermen.

Her kan du se originalvideoen i bedre oppløsning hos P3TV og her kan du lese mer om denne historien på bloggen til Eirik Solheim, også NRK Utvikling.

Mobilvideotest

2007-06-13T16:07:00.001+02:00

I går tok jeg en liten test av videofunksjonene på min N95. Følgende lille snutt er tatt opp og redigert på telefonen, inkludert grafikken og musikken som er lagt på. Ikke verdens mest meningsfulle innhold, men det er da ting som beveger seg. Jeg er ganske imponert over kvaliteten. Sjekk blant annet overgangene mellom sollys og kunstig lys. Dessuten var redigeringsfunksjonene veldig enkle å bruke. Koblet med bredbåndsfunksjonen i telefonen snakker vi store muligheter for både hvermannsen, nettaviser og tv-kanaler å få stoffet raskt på for en billig penge.

Videokvaliteten er langt dårligere i denne youtubeutgaven enn i originalfilen. Dessuten lar min nivåjustering av lyden en del stå igjen å ønske.

Rapporten om sjekkheftejournalistikk i Norge

2007-06-13T14:33:00.000+02:00

Min gode kollega Gunnar Bodahl-Johansen her på IJ har skrevet en utførlig rapport om kjendisjournalistikken og kildebetaling i Norge. Rapporten ble presentert under en åpen høring Oslo mandag. Her er en lenke til siste nyheter om saken.

God gammeldags journalistikk

2007-06-13T14:29:00.000+02:00

Fant opplysningsfilmen om journalistikk på Youtube. Det er langt herfra til dagens konvergente redaksjonen. Merk spesielt stilen til redaktøren. For ikke å snakke om at hatten ser ut til å være uunnværlig for den gode journalist. Det er åpenbart at vi har tapt noe underveis.